Hei å hå!

Da var man igang igjen for fullt, da ferien tok ubønnhørlig slutt for en ukes tid siden. Første uke tilbake på jobb gikk forsåvidt greit, like slitsomt som vanlig i forhold til å bli vant til å stå opp tidlig igjen. Fredagen kom, og da kjørte Silje og jeg sørover for en weekend i Kristiansand og Triquart på lørdag for undertegnede. Det var første gang jeg skulle kjøre løp siden OxTri, og siden jeg hadde hatt ferie i 3 uker var ikke oppladingen optimal. Jeg hadde kun trent 3 av de foregående 5 ukene, og jeg hadde ikke svømt på over en mnd, så ambisjonene før start var rett og slett å “ha det gøy” og sette ny pers på OL distansen, noe jeg så på som realistisk da min eneste olympisk distanse tidligere var over 2 år siden, tri-debuten min på Østfold Tri.

Lørdagen kom, og fikk henta startnummer og overvar pre-race møte, noe som var ganske praktisk. Rakk også å gå en fin runde rundt byen, siden start for lang løype ikke var før 14:35, 5 minutter etter NM puljen. Så fort starten på NM gikk hoppet jeg i vannet fra brygge utenfor Kilden Konserthus, for å bli vant til vannet. Svømmingen gikk fra Kilden, gjennom Fiskebrygga, ut til Christiansholm Festning og inn til skiftingen ved Tresse, 1500 meter. Vannet var forsåvidt “varmt” i forhold til hva jeg har vært vant med hittil iår, og holdt 15 grader, og manet-festen, som var varslet for noen uker siden, viste seg å heldigvis ha tatt veien en annen plass. I lufta var det 16/17 grader og noe overskyet, selv om solen gløttet til innimellom. Starten gikk, og følte jeg kom ok igang, men begynte å slite etter kort tid. Armene føltes ut som gele, pusten slet jeg veldig med, og fant ikke noe flyt, alt var tungt. Måtte ta flere brysttak med jevne mellomrom for å få tilbake pusten, men det var en tung svøm, blir hardt straffet for å ikke ha svømt noe på over en mnd. Finner etterhvert en slags flyt, men når vi kommer utpå havet mot Christiansholm Festning er det ganske mye bølger i tillegg, noe jeg ikke er vant til. Det gjør også navigeringen litt vrien, men føler jeg har ok kontroll. Kommer meg rundt siste bøye før jeg skal svømme inn mot Tresse, her er jeg midt i en båthavn og krever litt ekstra i forhold til navigering. Bommer litt her, men svømmer det jeg kan det siste stykket og er lettet over å være oppe. Viste seg at jeg har brukt en halvtime, noe som ikke er altfor verst i forhold til hva følelsen i vannet var. Jogger inn til T1 mens jeg tar av våtdrakten, og her gikk det fort!

Kommer meg greit på sykkelen og setter igang å trår, kroppen føles tung så tar det litt rolig i starten. Kommer igang etter kort tid og begynner smått å plukke syklister underveis, samt at det er få som tar meg igjen. Holder jevn flyt inn til vending, også er det tilbake igjen og nå får vi periodevis ganske mye motvind i fleisen. Det er litt tungt, men holder fortsatt ganske grei hastighet og plukker jevnlig nye syklister, også fra NM klassen. Sykkelløypa gikk ut av sentrum, oppover forbi Universitetet i Agder og videre langs elven Otra, og for lang løype skulle denne sløyfen sykles 2 ganger, 40km. Relativt flat og fin løype, og vi var også så heldige at traseen var fullstendig stengt for biltrafikk! Tross motvind så er det flatt og rett langs Otra tilbake til vending, med litt småtekniske partier rundt Universitetet. Runde 2 går også ganske greit, prøver å tråkke til litt ekstra her og får tatt en del plasseringer til. Tilbake fra vending er det samme motvinden, så jeg fokuserer heller på å spise/drikke litt ekstra og heller ha gode løpebein. Tilbake til T2 går det greit, og jeg syklet på 1:06:33, ganske greit egentlig, det er omtrent der jeg ligger i nivå på sykling for tiden. Viste seg i etterkant at jeg plukket nesten 50 plasser på syklingen!

T2 går også ganske fort, får satt fra meg sykkelutstyret og får på meg joggeskoene og er kjapt igang med løping. Nå skulle vi løpe 4 runder i Kristiansand sentrum og folk stod langs hele løypen og heiet! Løpingen startet med dårlig følelse men farten var tydeligvis grei, for jeg holdt snittfart på 4:05-4:10 min/km. For å gjøre løypa litt mer “utfordrende” for oss, samt enklere for bussen, var det satt opp et 5 meter høyt stillas som vi skulle løpe over 7 ganger i sentrum (slik at bussene kunne passere som vanlig under denne). Det var bratt og tungt opp disse, men forsøkte å holde trykket oppe på flatene. 2. runden gikk litt bedre, men 3. og 4. rundene var relativt tunge, telte ned antall ganger som gjenstod over stillaset før jeg var ferdig, det var eneste fokus nå. Prøvde å holde beina godt igang hele veien, noe som forsåvidt gikk greit selv om det var fryktelig vondt. Spiste gel og drakk vann på drikkestasjonen ved hver passering, noe som hjalp meg mye. Sisterunden kom, og nå var det bare fokus på å holde farten oppe inn til mål, så på klokka at jeg ville klare det på rundt 2:20-tallet, noe som var klart bedre enn jeg turde å håpe på! Holdt trykket hele veien opp Markens gate, og ned igjen kunne jeg endelig ta til venstre inn foran Domkirken og målgang for tidenes første Triquart! La inn en liten sluttspurt på tampen og smilte godt da jeg så Silje stod rett ved målgang og heiet meg inn! Utrolig hyggelig å kunne få gratulasjoner rett etter målgang, på det som viste seg å være over 13 minutter forbedring fra sist jeg prøvde denne distansen. Tiden ble totalt 2:20:39, og alt gikk egentlig bra utenom svømmingen. Det holdt til en 37. plass totalt av 156 som fullførte lang løype, og hadde faktisk 18. beste tid på løp, hvor jeg også plukket 21 plasser.

Godt fornøyd med gjennomføringen av denne konkurransen, som jeg stilte til start i med relativt lave skuldre og avslappet holdning. Det viktigste var å ha det moro, og det hadde jeg virkelig! Det var et kult arrangement, hvor alt var ryddig og ordentlig, arrangøren hadde full kontroll hele veien og det var kjempemoro med så mange tilskuere langs hele løypa! Jeg forestiller meg det er omtrent sånn under Ironman 70.3 Haugesund, som jeg har hørt mye skryt om. Dette var et vellykket arrangement, og jeg gleder meg til å se det vokse videre i fremtiden! Nå blir det en ny uke med jobb, trening og det vanlige før jeg runder av triatlonsesongen neste helg med Oslo Tri!

Før svømmingen

Smilende inn mot mål 🙂

Da var årets store mål, Oppland Xtreme Triathlon, gjennomført, og jeg sitter igjen med mange inntrykk. Her kommer en liten stemningsrapport fra løpet:

Fredag etter jobb satte jeg og Silje, kjæresten min, oss i bilen med retning Lyngstrand Camping langs Randsfjorden. Har egentlig vært veldig rolig og avslappet i forhold til denne konkurransen, men så fort jeg gikk ut døra etter jobb på fredag slo nervene meg skikkelig i trynet. Ble ganske nervøs og litt småstressa, men fikk roet litt ned før vi satte kursen mot Lyngstrand. Både vi og den 2. supportbilen som skulle følge meg, med kompis Christoffer og hans samboer Mari, ankom campingen akkurat i tide til prerace møte, og det var mange spente deltakere, funksjonærer og støtteapparat. Ifjor var OXTRI en tur som 3 venner reiste på sammen, og det genererte såpass mye interesse at de ville åpne det som et testrace i 2015 for ca 30 deltakere. Det ble til slutt 18 stykker til start, og på briefingen gikk vi gjennom løypa og ting og tang som var kjekt å vite både for support og deltaker. Her var det bestemt at siden vanntemperaturen lå på rundt 13 grader, med smeltevann endel plasser, så skulle svømmingen halveres ihht. reglementet til Norges Triathlonforbund. Litt synd egentlig, da jeg hadde sett frem til å teste meg på 3,8km svøm, men sånn er det. Det ble organisert en liten sosial sammenkomst rundt grillen etter møtet før folk etterhvert gikk og la seg. Jeg sov særdeles lite den natten, jeg var ganske spent og hadde altfor mange tanker i hodet. Jeg hadde uansett sovet godt de siste ukene så jeg visste jeg ville tåle en natt med mindre søvn uansett. Klokka ringte 02:10, og da var det bare å få i seg frokost og gjøre unna siste forberedelser.

Kvart på 4 spaserte 18 neopren-kledde kvinner og menn noen hundre meter nedi skogholtet til der svømmingen skulle starte, og nå var jeg ganske shakey, gruet meg til iskaldt vann og innså det beste var bare å komme igang. I det jeg gikk uti vannet ringte kubjellene, og der var konkurransen igang! Viste seg at temperaturen var rundt 12 grader, så kroppen fikk seg et lite “sjokk” med en gang, og det tok en god stund før kroppen ble bedre vant til tempen, brrrr! Gjorde ikke saken noe bedre at brillene mine var satt på litt skjevt, sånn at det lakk vann inn og jeg måtte stoppe 3 ganger for å tømme de. Følte det gikk tungt i det kalde vannet, men fant etterhvert flyten når jeg nærmet meg vending og fikk tatt igjen et par svømmere like etter. Tilbake svømmer jeg ganske nært land og kjenner et kaldt gufs gjennom hele kroppen, det var et parti med smeltevann på kanskje 7-8 grader og jeg kjenner at all følelse i hender og føtter forsvinner! Var bare å komme seg fortest mulig til land, og det var en lettelse å kjenne grunn under beina igjen! Christoffer og Silje venta på meg oppe av vannet og jogget rolig opp til T2 med meg, jeg hadde overhodet ikke følelse i føttene mine, tross at jeg svømte med neoprensokker! Fikk endel hjelp til å skifte, å få på seg vest, startnummer,  sokker og sko gikk greit, men løse armer og hansker var klin umulig, så supporten min måtte ta i for å få på meg det. Stroppet på hjelmen og satte meg på min Merida Reacto og begynte å tråkke på, var eneste måte å få igjen varmen på, hehe.

Startet ganske raskt, men kontrollert, frem til Fluberg bru, men måtte stoppe en kjapp tur her for å ta en liten justering på sykkelen. Ordnet det raskt og tråkker videre retning Dokka, og plukker en plassering etter 20-25km og ønsker han god tur videre. Like etter kommer vi ut på veien mot Fagernes, og her var det bare å glede seg til å se supporten min for første gang siden svømming. Jeg trengte ikke noe annet enn heiarop her, men til gjengjeld er jo det stas å få 🙂 Litt senere kommer jeg til dagens første stigning, oppover Tonsåsen, så her setter jeg meg godt tilbake på setet og tråkker kontrollert oppover med høy kadens. På toppen møter jeg supporten min igjen og hører de rope “Du er nummer 3!” hvor jeg bare svarer “du tuller???!!??”, “NEI DU ER NUMMER 3!!!”. Veldig overrasket, hadde overhodet ikke forventet å ligge så høyt oppe og hvertfall ikke så tidlig, så tar bare og bytter flasker og fyller på med nye gels i bentobox’en og sykler nedover. Litt småkjølig i utforkjøringen, men går egentlig greit, ser at solen begynner å dukke opp i horisonten. Neste stopp er Fagernes, der Silje står klar med ny flaske til meg, så jeg stopper og slår av en liten prat med henne samt noen funksjonærer som var der. Funksjonærene fortjener forøvrig massivt skryt, de var utrolig hyggelige og imøtekommende hele dagen, og passet til og med på at supporten hadde mat også, fantastisk 🙂 Etter Fagernes kommer den lange stigningen oppover mot Beitostølen og Valdresflya, og et lite stykke oppi bakken kommer en kar susende forbi meg i solid fart. Jeg ønsker han bare god tur videre, men holder sånn tålelig følge en stund selv om han siger gradvis ifra. Var ikke noe vits å brenne av kruttet enda, jeg hadde kun et fåtalls turer lengre enn 10 mil iår, og nå hadde jeg bare passert halvveis på sykkeletappen. Det var bare å fortsete oppover mot Beitostølen, nå var jeg i kjente trakter da jeg hadde vært mye på skiturer her tidligere. Møtte SIlje her og fikk på meg jakke og litt mer å drikke, så var det bare å jobbe seg opp mot løypas høyeste punkt, Valdresflya, på 1389 meter. Oppover her ble det gradvis brattere, men det var så fint at jeg nesten glemte smertene i perioder, solen skinte på blå himmel og det var relativt vindstille, utrolig dag! Følte det gikk rimelig tungt her, men fikk samtidig øye på han som passerte meg noen mil tidligere og så at jeg tok innpå. Etterhvert når jeg toppen, og på flatene like etter er jeg tilbake på 3. plass igjen. Nå som jeg er i flatt/småkupert terreng trives jeg mye bedre så det er bare å mate på. Kjører nedover mot Randsverk, og liker meg veldig godt i denne utforkjøringen som er passelig bratt og lite teknisk. Nyter synet av naturen mens jeg fortsetter nedover, og kommer etterhvert til Randsverk der jeg tar av mot Heidal. Her sykles det videre langs Sjoa og får øye på 5-6 raftingbåter på vei nedover, frister veldig å teste det en dag! Kommer meg til T2 ved Øytun Grendehus, og her står Mari, Christoffer og Silje klare med heiarop og en vaffel med rømme og syltetøy, akkurat som bestilt 🙂 Skifter av meg sykkelutstyr og tar på nye sokker, kompresjonsstrømper, joggesko og løpebrem før jeg nyter vaffelstoppen.

Jobber meg mot Otta

På løpingen skulle vi starte med 2 runder rundt fotballbanen på T2 før vi skulle fortsette nedover veien langs Sjoa. Beina føles ikke bra ut, men ser at jeg likevel holder tålelig ok fart. Bare konsentrerer meg om å komme meg framover og til grustaket ved 6,5 km der jeg skal møte supporten min igjen. Veien dit går ganske greit, mest nedover og flatt, men det er veldig varmt nå, noe som ikke akkurat er fordel meg. Får litt påfyll her før jeg tar av mot venstre og mot Otta, her er det mer kupert så det blir tidvis litt gåing når det går oppover. Konsentrerer meg bare om å komme meg gjennom en og en km, og møter på supporten min ofte, har veldig vondt i beina nå men kjemper for å holde løpesteget igang, noe jeg stort sett klarer. Etterhvert kommer jeg til Otta, her får jeg Cola’n jeg har gledet meg til lenge og konsentrerer meg om neste delmål, som er de neste 4-5km før stigningen mot Uldalen starter, der jeg (endelig) kan begynne å gå! Får karret meg videre fra Otta, det går virkelig ikke fort men konsentrerer meg bare om å komme meg fremover. Endelig kommer jeg til Uldalen og nå begynner jeg bare å gå i jevnt tempo oppover. Blir faktisk en veldig hyggelig reise opp Uldalen. Ja, det er bratt, men jeg går, drikker og spiser litt, og møter supporten min ca hver km og der er det heiing, smil, høy musikk og masse skitprat og latter, moro 🙂 Får også intens heiing av funksjonærene/andres supportteam langs veien også, veldig stas! Når etterhvert toppen og her er det et kort asfaltparti før jeg skal innover mot Spranget, som er der bilene må parkeres. Etterhvert når jeg kommer meg over bakketoppen ser jeg hele Rondane åpenbare seg foran meg, wow! Snødekte fjelltopper, blå himmel og sol, Rondane viste seg fra sin aller beste side på min første tur dit! Fortsatte å jogge der det var flatt og gikk i bakkene, og plutselig rullet fotografen som fulgte oss under dagen ved siden av meg og spurte om hun kunne filme mens jeg løp, noe jeg absolutt takket ja til. Forsøkte å holde joggingen igang innover til Spranget nå, og idet fotografen passerer meg hører jeg hun si “Det var dagens råeste bilder”. I etterkant har jeg sett opptaket og det så virkelig spektakulært ut!

Christoffer og jeg i fint driv mot Rondvassbu

Kommer meg til Spranget, og her får jeg veldig hyggelig mottakelse fra arrangørene mens Christoffer hjelper meg få på sekken før vi går løs på de siste 6km sammen. Vi startet relativt rolig, småjogger litt og går ellers, og bare småprater underveis. Etterhvert kommer det en annen løpende forbi meg, men jeg lar han få 30 meters forsprang da jeg ikke orker å løpe oppover. Men når det flater ut begynner vi å jogge igjen og ser vi holder samme tempo/noe raskere enn han som passerte. Ca 800 meter før mål får jeg klar beskjed fra Christoffer om å “kjøre på”, så da skrur vi opp tempoet i det vi får øye på Rondvassbu og målgang i horisonten. Legger inn en kraftspurt i nedoverbakken og suser forbi og tilbake på 3. plassen, går på ren viljestyrke nå og brekker meg 2 ganger mens jeg løper bortover siste flate. Snur oss og ser at 3. plassen er sikret med klar margin så vi legger om til rolig jogg de siste 100 meterne og møter full jubel på vei mot mål! Phi fra arrangørene løper foran og filmer oss idet Chris og jeg krysser målstreken samtidig. Jeg brøler ut et stort “JAAAAA!!!” før jeg må legge meg ned på bakken og hente igjen pusten. Det var de aller siste prosentene jeg hadde igjen som ble tatt ut her, var helt ferdig nå. Kom meg etterhvert til hektene og der stod en trubadur klar med gitar og en liten sang til meg, noe som var svært hyggelig, før Phi tok et lite intervju med meg. Det var et herlig øyeblikk å krysse målstreken etter en så lang, tøff, men utrolig fin reise, og at det skulle ende med 3. plass var langt over forventning!

Nå var det bare å slappe av, nyte solen og prate med arrangører, deltakere og andres supportere, samt heie på deltakerne etterhvert som de kom i mål. Det var også en kiropraktor som hadde tatt turen til Rondvassbu, så det hjalp godt med litt knaing på såre legger og lår. Ble sjampis, middag og tidlig seng. Dagen derpå slappet vi av i solveggen og gikk en liten tur opp i fjellet for å nyte utsikten før utdeling av målgjenger t-skjorte seremoni og middag. Da vi dro hjem på kvelden var vi enige om at dette var et flott arrangement, og alle arrangørene, med Joakim, Phi og Njål i spissen, skal virkelig ha kred for å ha stått på og gjort dette til en ganske tøff men xtremt hyggelig arrangement, akkruat som slagordet sier 🙂 I tillegg var alle supportere og deltakere xtremt hyggelige hele dagen, og vi heiet på hverandre hele veien. Håper dette arrangementet har kommet for å bli 🙂

Takk for turen, dette vil jeg aldri glemme!
www.oxtri.com

Stolt 🙂

Finisher foto (ikke fulltallig riktignok)

Fint driv over Valdresflya

Vakkert på Valdresflya

Rondvassbu i det fjerne

Super-supporterne 🙂

Silje og jeg foran Storronden

Årets første triatlonkonkurranse er unnagjort, og det ble en flott dag i strålende sol. Jeg meldte meg i siste liten på den nye konkurransen Lillestrøm Bytriathlon, et lavterskel arrangement som klubben min, Skjetten Svømming Triathlon, står bak. Det ble arrangert som 3 konkurranser: sprint individuelt, sprint stafett og swimrun for de yngre deltakerne. Jeg var bestemt på forhånd om å ta det som en god treningsøkt i forkant av Oppland Xtreme Triathlon 2 uker senere, og viktigste treningsutbytte jeg egentlig var ute etter var å bli vant til overgangene igjen, det må faktisk trenes på det også 🙂 Dessuten ville det bli en ny opplevelse, jeg hadde heller aldri deltatt på en sprintdistanse tidligere, så jeg gledet meg til å oppleve enda en ny side av denne sporten i kjente omgivelser,. Svømmingen på 750 meter foregikk i 50-meters bassenget på Nebbursvollen, syklingen gikk via gangveiene ut av Lillestrøm, opp mot Skedsmokorset og ned til Leirsund hvor vi skulle snu og sykle samme vei tilbake. Løpingen gikk fra Nebbursvollen, langs turstien ved Nitelva til vi kom i mål foran Lillestrøm Kultursenter.

Vi var veldig heldige med været, som viste seg fra en god side med pent, varmt vær. Var 40stk til start i den invididuelle sprinten, mange av de fra klubben min også, så det var relativt laidback stemning før start, sånn jeg egentlig foretrekker det. Det skulle også bli første runde med våtdrakt på meg iår, så det var på høy tid å få testet den omsider også. Hadde fordelt oss på 2 store baner i bassenget, og når starten gikk var det bare å kline til! Åpnet ganske bra, og svømte side om side med 1-2 andre stort sett hele veien, ganske greit. Følte det var litt tungt etter 2-300 meter allerede, men prøvde bare å holde fokus og det gikk seg til etterhvert. Gav en liten vekker at jeg må absolutt få inn noen lengre økter med drakt i forkant av OXTRI. Kom meg gjennom svømmingen på en ok tid, og 2. mann opp av vannet i banen min. Hadde ikke helt skifterutinene på plass, så glemte å trykke på klokka før jeg begynte å skifte, samt at jeg slet med å få tak i glidelåsen bak på drakta, men når jeg først fikk tak i den så gikk resten av T1 ganske unna, ferdig med svøm og kommet meg på sykkelen i det klokka bikket 15min, relativt god start til meg å være.

Syklingen gikk først ut av Lillestrøm og mot Skedsmokorset, på gangveiene hvor det var relativt teknisk med noen skarpe og uoversiktlige svinger, men lett å finne fram. Følte jeg fant en ok flyt, og etter Lillestrøm så begynte det å gå oppover, og her kjørte jeg ganske jevnt uten å brenne for mye krutt. Når det flatet litt ut prøvde jeg å gi på litt, da like oppi veien ville jeg møte på foreldrene mine som stod og heiet, da jeg passerte huset deres på sykkelløypa, det var stas! Fikk noen heiarop og lykkeønskninger, og det gav økt boost. Begynte smått å nærme meg mannen foran, men så innser jeg at bremsen min subber, så da må jeg stoppe og fikse det, søren! Bruker noen sekunder på dette, men kommer meg etterhvert igang igjen og det er bare å kjøre på nå. Kjører ned til Leirsund, og følger veien innover, men så klarer jeg jaggu å kjøre feil! Takk og pris at noen sa fra med en gang, ellers kunne det gått en stund før jeg oppdaget det. Får snudd og kommet meg til vending, her passerer jeg en deltaker og tenker at nå må jeg bare kjøre på tilbake. Oppover fra Leirsund mot Skedsmo brannstasjon roer jeg ned litt, da jeg trenger å få i meg en gel og litt ekstra drikke, men derfra og inn tråkker jeg på, det er flatene som er min sterke side! Kommer meg raskt forbi en til og bare tråkker på der jeg kan inn til T2. Ok fornøyd med sykkeltid på litt under 38min, med de 2 “uhellene” jeg hadde underveis i tankene.

T2 klarte jeg å knote litt, det gikk ikke så smooth så kjente at rutinene ikke satt som de skulle. Men fikk skifta på grei tid likevel og kom godt igang med løpingen, viste seg at jeg på dette tidspunktet var på 5. plass. Jeg startet nok noe hardt, men klarte å finne en fin rytme og teknikk etterhvert, så da var det bare å holde fokuset framover, var stort sett en flat løype så det var bare å holde steget hele veien. Selv om pulsen var høy følte jeg at jeg hadde god kontroll hele veien, og dette var noe jeg kunne klare å holde på med lenge. Klarte like før vending å ta meg opp på en 4. plass, så da var jeg bestemt om å holde på den siden 3. plassen så ut til å være langt foran meg. Møtte på flere lagkamerater på veien tilbake mot mål og vi gav hverandre high-fives i det vi passerte og motiverte hverandre litt på veien. Viste seg når jeg nærmet meg mål at denne hadde flyttet seg noe, så jeg presterte å løpe feil like før mål! Ganske irriterende, men jeg fant ut i tide hvor den hadde blitt flyttet sånn at jeg klarte å finne riktig frem og passere målstreken som nr 4! Det er ikke ofte jeg får så gode plasseringer, så tar med meg alt jeg kan få 🙂 Var sliten nok etter målgang, så det smakte godt med vann, saft og frukt. Det var utrolig moro å heie lagkamerater i mål og slå av en liten prat etterpå om hvordan det hadde gått underveis, det sosiale etter målgang er alltid hyggelig å få med seg.

Kan alt i alt si meg fornøyd med sprintdebuten, selv om den “toppfarten” som kreves for å være god i sprint ikke er min sterkeste side, og det var utrolig moro å prøve en ny distanse i triatlon. Det er det jeg liker med sporten, det er alltid nye konkurranser/distanser å utfordre seg selv på, og opplevelsene er veldig forskjellig fra sted til sted også. Ellers var konkurransen og arrangementet meget bra, ganske godt organisert med tanke på hvor få som var med å arrangere, og eneste “påpekning”, veimerkingen, er antakelig noe som kommer til å bli enda bedre til neste år. Jeg håper dette er en konkurranse som har kommet for å bli, og attpåtil i egen “bakgård” omtrent 🙂

Prerace brief

Klapper en deltaker i mål

 

Etter en rimelig hektisk uke på jobb sist så var det lørdag klart for meg å sette ny pers i lengste distanse noensinne løpt: ECOTrail Oslo, 45km terrengløp fra Holmenkollen, via Sørkedalen, Fossum og Lysaker og med målgang ved Operaen. Ekstra kult at de har fått konseptet til Oslo, da jeg har hørt mye positivt om den originale ECOTrail Paris. Oppladingen i forkant var ikke helt optimal, det ble veldig mye å gjøre på jobb og lange dager til utpå kvelden, så eneste treningen jeg fikk gjort i forkant var å løpe BDO-Mila Lillestrøm på onsdag, grei gjennomkjøring for å vekke kroppen litt. Skal ikke si så mye om BDO-Mila utover at jeg fikk løpt en god, jevn tur i grusløypa ved LSK hallen, og kom i mål akkurat 1 sekund over 40 minutter grensa. Hadde det ikke vært for at magen slo seg ordentlig vrang 2km fra mål så hadde jeg vært under 40min, men det gikk betraktelig bedre enn hvordan dagsformen på forhånd var. Dessuten var en god treningsøkt det eneste målet mitt med den konkurransen, veldig bra tiltak og gøy at de klarer å holde denne konkurransen både kostnadsfri og for alle (2 ulike barneløp samt mosjonsmila uten tidtaking).

Men lørdagen kom, og jeg følte meg ganske grei på forhånd og var klar for en fin tur i naturen fra Holmenkollen, hadde ingen store ambisjoner på forhånd annet enn å nyte turen. Hadde pakket med meg greit med mat og drikke i sekken, og var innstilt på at jeg skulle stoppe på matstasjoner og ha det hyggelig underveis. Været var jo fantastisk fint denne dagen med strålende sol, så var forberedt på at varmen kunne bli en utfordring for meg. Kom på plass i Holmenkollen ca en time før start, slappet bare av i varmen og pratet litt med kjentfolk før jeg startet. Det var en ganske avslappet stemning, omtrent ingen som varmet opp, og først 5-6 minutter før start begynte folk så smått å stille seg opp ved startstreken, en stor kontrast fra andre løp hvor det er veldig kamp om plassene allerede 20min før starten går. Dette kunne jeg virkelig like, et veldig godt førsteinntrykk av ultraløp og ultraløperne!

Starten gikk veldig rolig for seg, mange som stoppet og tok bilder underveis oppover mot Tryvann, inkludert undertegnede. Holdt et jevnt, rolig steg oppover, trives egentlig ganske godt med motbakkeløping så det var greit. Over toppen startet en lang utforbakke mot inngangen til Sørkedalen, dette gikk unna! Holdt et veldig godt tempo nedover, og plukket mange plasseringer på veien nedover. Når vi kom ned var det litt asfalt og gårdsveier videre, holdt bare beina igang og prøvde å nyte turen, var jo flott vær så det var ganske deilig. Første matstasjon så styrtet jeg en red bull, det skulle jeg angre på litt senere! Videre så kom vi etterhvert til en lang bakke i forkant av Fossum, denne var vi advart om på forhånd så her holdt jeg rolige, men jevne steg oppover med litt gåing innimellom når jeg drakk/spiste. Over toppen så skulle vi innover i litt mer “terreng”, med skogsstier, litt myrpartier og annet “snacks” man møter på typisk norske blåstier. Her følte jeg meg ganske fresh, og terrengløpingen gikk veldig smooth med god teknikk hele veien, gledet meg bare til Fossum og dagens 2. matstasjon (27km), der skulle det fråtses!

Kom meg trygt fram og tok en god stopp sammen med gruppen på 4-5 mann som jeg hadde hatt følge med en stund nå, og fikk i meg litt saft, vann, potetgull og en banan. Så bar det videre på litt grusstier før vi kom inn på single track stiene før Lysaker, her gikk det veldig opp og ned, og det var fryktelig tungt. Jeg måtte stort sett gå i oppoverbakkene, de var korte, men forholdsvis bratte, og kom tett i tett som en berg- og dal-bane. Benyttet alle gåpausene til å spise litt ekstra, jeg måtte tvinge nedpå noe da magen hadde begynt å slå seg litt vrang (hovedgrunn var den tidligere nevnte red bull’en), så var bare å ta det steg for steg nå. Kom til slutt til Lysaker, og nå var det mest asfalt og flatt langs kysten og inn til mål. Her var det blytungt, magen var kranglete og beina var ganske tunge, følelsen var ikke spesielt god nå. Klarte stort sett å holde meg joggende, men måtte ta flere gåpauser underveis da magen holdt på å slå seg vrang gang på gang. Strekket fra Lysaker og forbi Akershus festning var grusomt tungt, prøvde bare å holde beina gående, og å løpe sikksakk mellom alle menneskene på en hektisk Aker Brygge var heller ikke det letteste, men kom meg iallfall gjennom. Arrangør har allerede informert om at de planlegger å ha et sperret område på Aker Brygge neste år for å lette på dette. Vanligvis pleier jeg å være sterkest mot slutten, men så var ikke tilfelle her, da jeg ble passert av flere fra Lysaker og inn til mål.Klarte å glede meg når jeg nærmet meg Operaen, nå skulle jeg bare paradere det siste stykket inn til mål, og fikk en del heiarop underveis som motiverte veldig! Passerte Operaen og på vei inn mot målgang på Sukkerbiten var hovedfokus å smile for kameraene og tilskuerne, og når jeg endelig passerte målstreken klarte jeg kun å løfte armene i været før jeg måtte ned i knestående og hvile ut. Jeg var egentlig bare lettet for at jeg kom i mål, for dette var MYE tøffere enn jeg hadde sett for meg!

Fikk medaljen rundt halsen (dæven den var svær!) og finisher t-skjorta, og måtte bare finne meg en plass på gresset for å legge meg ned, beina var så vonde nå.Fikk etterhvert summet meg og fikk fylt på med mat og drikke, det ble en tøff utfordring i flotte omgivelser, og utvilsomt en spennende reise i Oslomarka med målgang i sentrum, virkelig et kult konsept! Slutttida ble på 4:21:35, og en 22. plass av 333 fullførende på 45km distansen, veldig positivt overrasket! Ultraløping er knalltøft, men dette fristet virkelig til gjentakelse med tanke på alle de hyggelige folka jeg traff på underveis. Kanskje jeg skal driste meg til 80km neste år alt? 😉 Vi får se!

Da var Råskinnet ferdig for 3. året på rappen, og jeg stilte til start med forholdsvis lave ambisjoner og med mål om å “ta det etter dagsformen”. Jeg har hatt mye å tenke på og styre med i det siste, så jeg så faktisk på et såpass hardt løp som dette som en god avkobling og, ikke minst, en god anledning til å pushe seg selv og trene på det mentale. Dessuten er det vanskelig å sammenlikne tider fra år til år, da både føre og selve løypa varierer hver gang og kan ha en del å si på slutttid, noe som senket skuldrene mine enda mer.

Jeg startet dagen på en god måte, fikk en god frokost, tok en rolig time i bassenget og rakk til og med et lite besøk til et vennepar før jeg dro til Sognsvann for å gjøre meg klar. Var der ca 5 kvarter før start, god nok tid til å finne parkering, få sett over området (målgang var flyttet) og komme seg i “modus” under oppvarming. Beina føltes ganske tunge ut før start, men jeg får bare starte i eget tempo og heller øke underveis om jeg makter, tenkte jeg. Rakk å prate med litt kjentfolk før start, samt en kompisgjeng som var på utdrikningslag og skulle heie fram sin kamerat, som i denne anledning hadde blitt kledd opp i pentøy og fått “varme opp” med prøvesmaking av whiskey, hørtes ut som han skulle få kjørt seg mer enn meg, hehe.

Jeg stilte meg opp et stykke bak i første pulje, da jeg skulle uansett åpne forholdsvis pent. Nøyaktig 13:30 sa det PANG, og løpet var igang. Holdt meg til planen, og det var en forholdsvis snill start med jevnt, tørt føre frem til vi skulle ut og vasse i Sognsvann, var frisk temperatur ja! Han foran meg datt og havnet helt under vannet, så jeg var glad jeg klarte å holde meg på beina. Var temmelig stiv i låra når jeg kom opp av vannet, men følte meg ganske grei og holdt jevne steg videre. Så kom vi til gjørmepartiene innover i Sognsvann, var temmelig dyp og slapp gjørme iår også, så jeg klarte å havne ganske dypt uti flere ganger, og det var tungt å komme seg opp igjen. Ifjor klarte jeg å gjøre ganske smarte løypevalg, løp i gjørma der det var hensiktsmessig og utenfor gjørma når det passet seg, men iår klarte jeg bare å sette meg fast i gjørma, og når jeg løp utenfor så gikk jeg bare i “kø”, så tapte nok litt tid her. Men det positive var at i de brattere partiene så passerte jeg flere stykker og følte faktisk i enkelte partier at jeg hadde mer å gå på (men var hindret av “kø”), så der merket jeg klar fremgang fra tidligere år! Klarte også å trykke på litt i de enklere tekniske partiene, men der hvor det var mer teknisk/utfor så fløt det ikke like bra, så jeg må nok trene mer på dette til neste terrengløp. Etter flere gjørmepartier og noen bratte kneiker så kom vi til 2. tur ut i Sognsvann, hvor man holder seg i et tau og samtidig har vann opptil brystet. Det var en lettelse å komme seg opp av vannet, og beina mine var pinnestive en stund etter det, men fikk gradvis igjen flyten, resten av veien gikk for det meste gradvis oppover/nedover og inneholdt ingen veldig tekniske partier. Det gjorde vondt å presse seg, men jeg brukte litt selvsnakk og klarte å holde trykket oppe. Så kom vi til den store sandbunkeren vi skulle over på slutte, her startet jeg pent men økte på over toppen og plukket flere plasseringer, herlig følelse! Klarte å holde greit trykk mot mål, selv om jeg kjente at det fort kunne ende med å brekke seg i mål, men tenkte at jeg ikke hadde noe å tape på det. Kom meg over målstreken til 00:48:06, nesten 3 min kjappere enn ifjor! Var bare å trekke pusten, men måtte brekke meg et par ganger og 2. gangen måtte jeg kaste opp litt, så innsatsviljen var det ikke noe å si på, hehe! Fikk i meg en banan og Powerade og følte meg helt fin etter det, og kunne også med glede motta årets Råskinnet t-skjorte, for anledningen grønn. Alt i alt fornøyd med løpet, var akkurat den gjennomkjøringen jeg håpet det skulle bli.

 

Nå som sesongen 2014 er unnagjort, og oppkjøringen til 2015 har startet, tenkte jeg det kan være greit med et lite tilbakeblikk på 2014 og hvordan jeg føler det har fungert. Treningsmessig har det fungert ganske greit egentlig, jeg har klart å få inn et ganske stabilt regime hvor jeg har holdt på rundt 10 timer i uken i snitt, og fått fordelt det sånn tålelig greit mellom svømming, sykling og løping. Trente med mest fokus på sykling i vinter, og startet sesongen bra men følte jeg stagnerte litt underveis, av flere grunner, mens løping fikk jeg veldig god progresjon på og det holdt seg gående helt til jeg tok sesongpause i oktober. Har visse tanker om hvorfor det stagnerte på sykkel, og for å få mer stabile treningsøkter på sykkel når jeg kommer meg utendørs har jeg gått til innkjøp av en Garmin Vector wattmåler slik at jeg trener på riktig intensitet og begrenser “lapskaustreningen” på sykkel. Svømmingen var hovedfokus ifjor mest å bare lære seg nok til å kunne “overleve”, mens nå så har jeg mye mer fokus på teknikk og jobber ganske mer målrettet med det nå. Men jeg har tatt mange nye steg, lært utrolig mye, og kommer til å fortsette å lære utover sånn at jeg kan fortsette å utvikle meg mot nye mål.

Det ble endel konkurranser av ulike slag ifjor, og her kommer en kort oppsummering av de:

Enebakk Rundt: Gikk veldig bra de første 6 milene, før jeg veltet. Klarte å fullføre de siste 2 milene i rolig tempo etter jeg fikk hentet meg inn, kjedelig at det skulle ende sånn i årets første ritt.

Råskinnet: Hadde ambisjoner om å fullføre på under 1 time, og kom i mål på litt under 51 minutter og godt fornøyd med det. Tung løype iår med dypere gjørme, så veldig fornøyd med det.

Nordmarka Rundt: Første gang jeg kjørte det, hadde avtalt med 15 andre fra Team Foss om å ta det som en samkjøringsøkt for å få rulla til å sitte. Kom i mål på 4T22min, ble en fin gjennomkjøring i fantastisk flott vær.

Randsfjorden Rundt: Ble kjørt veldig hardt fra start, og jeg kjørte nok litt hardt de første 10 milene, de siste 4,5 hadde jeg mer enn nok å henge med laget. Slapp gruppa en mil før mål, men likevel over 25min raskere enn 2013.

Mjøsa Rundt: Første halvdel av rittet gikk greit, frem til jeg kom i litt for stor fart inn i en sving og tok en kontrollert landing i gresset i en midtrabatt. Kjedelig at det skulle ende sånn så tidlig i et ritt hvor laget satte ny løyperekord, men tidsmessig syklet jeg nesten en time raskere enn året før.

Trondheim Oslo: Hadde ikke dagen, overhodet. Tunge bein, tøff start og slet tidlig med ene kneet, måtte slippe laget etter 20 mil. Kjempet en mental kamp om å fullføre, og det klarte jeg til slutt på 18T16M. Veldig god mental trening, det viktigste var faktisk å fullføre!

Aurlandsfjellet Xtreme Triathlon: Sesongens andre hovedmål. Klønete åpning i svømmingen, men tidsmessig var det ikke så galt. Litt skuffa over sykkeldelen, hadde håpet det skulle gå iallfall 10min fortere, men godt fornøyd med løpingen. Alt i alt en god gjennomføring av min første halviron konkurranse, og den “bratteste” konkurransen jeg noensinne hadde gjort. 08:01:27 og nummer 74 av 217 kan man ikke være skuffet over.

Varingskollen Opp: mitt første motbakkeløp noensinne tilbake i 2011, og nå var det endelig tid til å gjøre comeback. Fullførte på 17:08, og målet neste år er allerede å komme meg under 17 minutter. Var ikke motivert før start, men klarte å mobilisere meg underveis heldigvis.

Skjetten Interntri: mitt korteste triatlon noensinne, klubbmesterskap. En mellomting mellom sprintdistanse og olympisk, morsomt initiativ og ganske krevende løype med en del høydemeter (500m på 29km sykkel), og en god gjennomføring for min del som endte med 2. plass. En skikkelig opptur!

Oslos Bratteste: 3. deltakelsen, og følte meg såpass bra og motivert at jeg bestemte meg i god tid før at jeg skulle gå for sub 21min i tid, noe som innebar at jeg måtte være minst 50 sekunder raskere enn året før. Jeg fant en god flyt oppover og “tvang” megselv til å småjogge istedenfor å gå underveis og klarte målet mitt med 8 sekunders margin! Super avslutning på sesongen!

Det har, som sesonger flest, vært oppturer og nedturer, og det gjelder 2014 også. I det store og hele er jeg fornøyd med personlig progresjon, og ikke minst, at jeg vet at grunnlaget og opplegget jeg la ned sist vinter faktisk er “godt nok” til å kunne nå målene mine, det er en veldig god følelse å ha den tryggheten! Å slippe å være nødt til å gjøre store, drastiske endringer på treningsplanen/antall timer gir meg mye trygghet i forhold til neste sesong, så med litt justeringer så kan det bli god progresjon også i 2015. Jeg har endelig bestemt meg for å droppe planene om å engasjere trener. Jeg har lært såpass mye det siste året som jeg har lyst til å prøve ut i praksis på egenhånd at jeg ikke kommer til å ta steget om egen trener denne gangen. Dessuten kan jeg heller bruke de pengene på å ta meg en skikkelig ferie til sommeren, nå har jeg ingen konkrete konkurranser jeg kommer til å satse mot i august slik at jeg skal unne meg en god ferie i juli/starten av august. Det blir herlig 🙂