Tross en dag ekstra i forhold til det “vanlige” synes jeg februar gikk sjokkerende fort unna! Ikke at det gjør meg noe, da det er mye å glede seg til fremover, men tiden går fryktelig fort unna når man har det moro. Det har vært flere turer til fjells i februar, så har fått stått en god del på både nedover- og bortoverski, i tillegg til den vanlige treningen, så tiden utenom jobb har vært ganske innholdsrike. Ikke minst er det digg at det endelig er lyst ute når man kommer hjem fra jobb, og påsken er ikke så langt unna, gleder meg til noen dager ekstra med fri.

For å oppsummere treningen for februar veldig kort, det har gått meget bra. Havnet på rundt 40 timer denne måneden, og selv om jeg ikke skal gå i detalj, så har det vært meget variert. Har fått gjennomført intervalløktene mine på sykkel på en god måte, har kommet igang med intervaller på løp igjen, fått løpt jevnt med rolige langturer, svømmingen går sin gang også har jeg fått tid med ski på beina, så det har vært en god og variert måned. Men beste av alt var å runde av månedens siste dag med 20 minutter FTP test på sykkel. FTP står for Functional Threshold Power, og skal være den watten man klarer å holde i snitt over en time på sykkelen. 95% av snittet man klarer på de 20 minuttene stemmer vitenskapelig ganske bra i samsvar med hva man klarer å holde i en time, men det beste med en sånn test er at det gir et godt svar på hvordan man ligger an med formen. 20 minutter er ikke så lenge, men jeg kvier meg hver gang før jeg skal kjøre en sånn test, da det er fryktelig, fryktelig vondt. Man skal gi alt under en sånn test, og gjør man det riktig starter man hardt, men kontrollert, og øker jevnt og trutt i siste halvdel, noe jeg klarte også denne gangen. Ikke nok med det, jeg fullførte testen med et snitt på 1 watt høyere enn fjorårets bestenotering, og attpåtil med snittpuls 6 slag lavere. Det var et veldig godt svar å få at jeg ligger såpass godt an allerede nå, men samtidig kan man jo undres om jeg tok i nok siden snittpulsen var såpass mye lavere, men det dveler jeg ikke så mye over. Samtidig betyr det også at treningsøktene fremover blir tøffere, for med forbedret FTP så betyr det at intervallene mine må kjøres på høyere watt enn jeg har gjort i det siste, siden intervallene kjøres ut i fra en gitt % av FTP. Så forbedringen gjør at intervallene må kjøres med høyere watt, men det handler jo uansett om å bli bedre og da må man tåle å ha det litt vondt 😉

Nå blir det nok ganske like opplegg i mars som februar, kanskje prioritere volum enda mer for sykkel og løp enn hva som har vært tilfelle til nå. Men jeg fortsetter å kjøre 2-3 gradvis tøffere uker før jeg tar en rolig uke, jeg kjenner at denne strukturen har fungert fint til nå og jeg har mye mer overskudd enn ifjor, til tross for at jeg startet nesten en måned tidligere med oppkjøringen foran denne sesongen. Nå er det faktisk kun en måned igjen til sesongen begynner for min del, med Fredrikstadløpet 21km som jeg deltar på for første gang. Jeg hadde ikke engang hørt om dette løpet, men kom over den litt tilfeldig via Kondis sin terminliste og synes den så såpass interessant ut at jeg meldte meg på. Opprinnelig var Holmestrand Marathon (også 21km) planen, men det fristet mer å kombinere førstnevnte med en helg på hytta, som er like i nærheten. Jeg gleder meg til å komme igang, selv om jeg ikke har noen andre ambisjoner i Fredrikstad utover å teste formen. Jeg får legge inn litt innsats i å få opp farten i beina denne måneden, så blir det nok en god opplevelse. Men nå skal helga nytes 🙂

Hei å hå!

Da var vi over i februar, og kommer stadig nærmere lysere tider og bar asfalt, og jeg skal ikke nekte for at jeg gleder meg til å komme igang med utesykling igjen. Men samtidig nyter jeg vinteren til det fulleste, kom akkurat hjem fra en fantastisk morsom helg med hundekjøring og langrenn på Sjusjøen. Hundekjøringen var julegave fra samboeren min, og det var utrolig gøy å prøve det for første gang, det blir nok en gjentakelse av det!

Januar ble alt i alt en ganske god måned, føler jeg fikk gjort stort sett det jeg hadde sett for meg og føler at jeg er “i rute”. Har hvilt ved behov og samtidig kunnet hatt nok trykk på de harde øktene, slik at det har blitt god kvalitet på intervallene. Treningstiden min har fordelt seg slik i januar:

Sykkel/spinning: 12 timer 42min
Svømming: 8 timer
Jogging: 8 timer 45min
Styrke: 3 timer 45min
Langrenn: 7 timer 50min

Totalt: 41 timer

Totalt sett godt fornøyd med volum og belastning. Volummessig ca det samme som januar i de 2 foregående årene, men føler jeg ligger litt bedre an allikevel, spesielt om jeg sammenlikner wattverdiene mine fra januar ifjor til i år (skal sies jeg begynte å trene med wattmåler først da, så det har nok også litt å si at jeg brukte tid på å bli kjent med den da). For det meste har jeg kjørt intervallene mine på sykkel, også hatt en og annen rolig spinningøkt, men har ikke hatt mulighet til særlig  lange økter av gangen.

Svømming føler jeg også jeg ligger bedre an enn ifjor, jeg har fokusert mer på å jobbe med teknikken nå enn jeg gjorde ifjor og føler jeg endelig begynner å forstå litt hvordan mekanismene her fungerer. Kommer meg også jevnlig på SSK Skjetten Tri sine fellestreninger, som er veldig gode både på å fokusere på teknikk samt at vi kjører litt hardt i siste halvdel av økta. Det går fremdeles ganske tungt ofte, men er bedre enn ifjor føler jeg. Klarer stort sett å holde meg greit under 2min/100m selv uten våtdrakt, så får håpe det er et godt tegn (selv om jeg først nå har begynt å tracke innendørs øktene mine med klokke).

Jogging har jeg brukt en del tid på å komme meg etter en betent slimpose i ankelen, og den er forsåvidt ikke 100% enda heller, så her skynder jeg meg langsomt. Men prøver å ta 2 økter i uka, der den ene økta varer rundt en time og den andre i halvannen-2 timer. Kjører stort sett bare rolig, men ofte i kupert terreng, så pulsen får testet seg litt. Førstnevnte økta blir annenhver uke enten byttet ut/supplert med en innendørs intervalløkt på Bislet, der jeg bidrar som ledsager for blinde/svaksynte i Team RP. Veldig givende og spennende! Men før hver løpetur sørger jeg for å varme godt nok opp og passe på at jeg ikke har noe smerter, jeg tar ingen sjanser her nå, selv om jeg gjerne skulle løpt mer.

Styrke prøver jeg å kjøre en gang i uka, hovedsakelig bein og kjernemuskulatur. Dette er mest for vedlikehold, men jeg legger på ekstra vekter og passer hele tiden på at det blir ekstra utfordrende sånn at jeg blir sterkere. Synes styrketrening har blitt moro igjen, etter noen år hvor det var mest pes, så det er jo bra.

Langrenn gjør jeg kun fordi jeg synes det er gøy, også er det så digg å dra ut i marka! I tillegg er det suveren trening! Ble altfor få turer ifjor, så kommer til å ta det kraftig igjen i år, og her går jeg ikke hardt, går kun for nytelsens skyld 🙂 Kunne også tenkt meg fatbike, men det blir så mye utstyr som samler seg opp, så jeg velger å heller komme meg ut på vinterens rolige langturer med joggesko eller langrennski, synes det er like kos egentlig.

Det var litt om hvordan jeg trener innen de ulike grenene. Jeg kommer til å fortsette ganske likt i februar, i tillegg til at jeg satser på noen dager på nedover-ski, skal både til Trysil og Hafjell de neste ukene. Skal nyte vinteren for alt det er verdt, men samtidig også glede meg til vår og bar asfalt 😉 Nå er det faktisk nøyaktig 2 måneder til jeg sesongdebuterer med Fredrikstadløpet, hvor målet er å løpe under 1:30 på halvmaraton! Det blir spennende!

Hallais!

Da ble det en stund siden sist, men det har skjedd veldig mye, for å si det sånn. Desember er, mildt sagt, en måned med veldig mye trykk på jobben, i tillegg til at gaver skal handles ferdig, og diverse sosiale ting som et par julebord (som gikk rolig for seg). I tillegg har jeg blitt samboer, siden Silje fikk seg jobb i Nittedal fra 01.01 så har hun flyttet inn hos meg, og det er veldig hyggelig, selv om det har vært en utfordring å få plass til ting og tang i min ikke altfor store leilighet. Midten av desember tok jeg meg også noen dager ekstra fri for å dra til Calpe med kompis Mario slik at vi fikk noen fine dager med sykling i varmen. Det var rett og slett herlig, ble flere lange turer og en full dag i fjellene, noe som gav mange fine opplevelser og var et godt avbrekk fra hverdagen. Syklet mye i Calpe/Javea/Altea området, og beveget oss en del innover i landet i fjellene, samt at vi også hadde flere fine turer langs kysten, så det ble nesten 400km på knappe 4 sykkeldager, noe som var bare kos. Det ble første sykkelferien min, men absolutt ikke den siste. I tillegg hadde jeg 11 dager sammenhengende juleferie, så det gjorde godt å få ladet batteriene litt.

Sykkelferie i Spania i desember=nyt

Treningsmessig ble 2015 et ganske bra år. Pga situasjonen med pendling osv var det forventet lavere volum enn 2014, men fakta ble at 2015 kun hadde 20 færre treningstimer enn 2014, så det var bedre enn forventet. Men jeg har fortsatt en del å hente på gjennomføring og kvalitet på øktene, var en periode på flere måter der jeg følte meg “stinn” i lårene, noe som jeg i etterkant vet er et klart symptom på feiltrening, så jeg må bli flinkere til å lytte til kroppen og ta det roligere i perioder, selv om jeg også har blitt bedre på dette. Men man lærer hele tiden. Jeg er iallfall godt igang med oppkjøringen til 2016, og startet ca en måned tidligere enn ifjor, så wattverdiene mine nå ligger allerede på tilsvarende nivå jeg hadde i starten av mars 2015, noe jeg er godt fornøyd med. Får håpe det fortsetter å øke jevnt og trutt fremover, men skal være forsiktig med hardøktene mine dersom jeg ikke føler meg uthvilt og klar for det, er ikke nå jeg skal brenne opp kruttet. Svømming gjør jeg fast 2-3 ganger i uken sammen med Skjetten Triathlon, også prøver jeg å få til et par rolige joggeturer i uken i tillegg til en styrkeøkt, så det er stort sett sånn ukene mine kommer til å bli seendes ut frem til utesesongen begynner. Da skal volum prioriteres, har allerede satt meg noen mål om hvor langt jeg ønsker å sykle og løpe i 2016, så det blir spennende å se om jeg klarer det. Jeg har ikke meldt meg på noen flere konkurranser, og det tror jeg heller ikke jeg kommer til å gjøre heller så sant ikke noe spesielt dukker opp. Er såpass lange de konkurransene jeg skal delta på at jeg kan fint leve med å kun kjøre de 3, da kan jeg fokusere litt ekstra der istedet. Viktigste for meg blir å opprettholde idrettsgleden og nyte å være ute i naturen og kunne oppleve, samt holde meg skadefri.

Godt nyttår, og velkommen 2016 🙂

Ene toppen vi klatret til på “fjelldagen” vår

Helt greit å bo her ja

Har brukt endel tid på å tenke gjennom dette med motivasjon, da det er noe jeg må minne megselv på iblant. For det er sånn med de aller fleste av oss at vi må prioritere, hver eneste dag. For min del har jeg en forutsigbar arbeidstid 8-16 i en jobb jeg trives veldig godt i, samt at familien min, kjæresten min og vennene mine er utrolig viktige for meg slik at det sosiale naturligvis må prioriteres høyt. I tillegg til det melder jeg meg stadig på “hårete” utfordringer som er fysisk og psykisk tøffe, og som krever en del forberedelser og trening avhengig av hvor god opplevelse jeg ønsker å få ut av det. Når man i tillegg trenger tid til hvile så føles plutselig de 24 timene i døgnet man har til rådighet veldig, veldig lite ut. Det har i tillegg kommet mye artikler rundt dagens “prestasjonskultur” og den har absolutt preget meg til tider, og jeg har merket litt press underveis, selv om det ikke har vært noen som direkte har lagt det på meg. Jeg har også latt meg påvirke av media, sosiale medier, +++ Var redd for å ikke ha trent nok, riktig nok, langt nok, etc etc.

Men så begynte jeg å gi faen…

Innså at alle har forskjellige utgangspunkt og forutsetninger, derfor kan en person som sykler halvparten så langt som meg et år være raskere enn meg på sykkel, og jeg være raskere enn en annen som sykler det dobbelte av meg. Drite i hva alle andre gjør, og konsentrere meg kun om megselv og hva jeg kan gjøre bedre, ta de små stegene istedenfor å plutselig endre veldig på ting og få en motivasjonssmell. Drite i om jeg ikke får gjennomført en treningsøkt som planlagt, være heller glad for det jeg får gjort. En og annen treningsøkt som utgår eller blir roligere enn planlagt går fint, formen forfaller nemlig ikke for det. Dessuten er jeg mye gladere nå som jeg har et mindre rigid forhold til ting. Og jeg presterer faktisk bedre.

Fakta er at jeg begynte så smått med kondisjonsidrett i en alder av 27 år. Jeg holdt på med litt forskjellige idretter når jeg var yngre, jeg løp 800 og 1500meter frem til 7. klasse, og har spilt fotball en del år (hovedsakelig som keeper). Fotball gav jeg meg med helt som 23 åring, og mesteparten av 20-årene gikk til fest og Playstation spilling. Jeg trente styrke sporadisk på SATS, men stod riktignok en del på alpint på vinteren (selv om afterski’n var vel så viktig!), så da jeg løp halvmaraton for første gang i en alder av 27 år var formen pill råtten, og jeg endte med DNF. Nå, litt over 4 år senere, har jeg kommet en lang vei fra dette, og den halvmaratonen er fremdeles min eneste DNF. Men jeg har hele tiden tatt det gradvis, og hadde noen sagt til meg for 5 år siden at jeg ville ha gjennomført det jeg har gjort hittil hadde jeg aldri i verden trodd på de! Ja, treningsmengdene har selvsagt gått på bekostning av fest og Playstation, men det er til det bedre, og nå er jeg 12kg lettere og kolesterolet mitt har gått ned, uten at jeg har gjort noen veldig store justeringer på matfronten eller gått inn for vektnedgang på noe tidspunkt. Jeg prøver bare å følge prinsippet litt bevegelse hver dag, og prøve å holde søtsaker på et minimum i hverdagene, selv om jeg riktignok knapt går en helg uten at godisskålen fylles opp 😉

Som jeg nevnte i starten, jobben min, familien min, kjæresten min og vennene mine er viktige for meg. De skal ha sitt, de har stilt opp for meg, jeg ønsker å være der for de så mye som jeg kan. Derfor blir treningen flettet inn når det passer, og jeg prøver å tilstrebe å være så fleksibel som mulig ovenfor mine omgivelser. Men det gjelder å være flink å planlegge, og klare å se ting i større perspektiv og ikke bli for rigid. Jeg kommer aldri i verden til å være motivert nok til å trene 15-20 timer ukentlig ved siden av jobb og utelukkende spise sunt, det er ikke meg, og det ville aldri gjort meg lykkelig. Den fine balansen jeg har klart å opparbeide meg idag er bra, den gjør meg lykkelig, og den skal jeg holde på. Jeg kan også legge opp sånn at enkelte uker skal jeg ha fokus på å ha høyt volum (noe jeg avtaler i “heimen” på forhånd) mens andre uker blir det færre timer men høyere intensitet, og mer fritid. Triatlon er for meg en hobby, som jeg liker veldig godt og vil fortsette å gjøre så lenge jeg er motivert. Den dagen jeg ikke har lyst lenger så slutter jeg nok å delta i konkurranser, men å holde meg aktiv og ha mål å jobbe mot kommer jeg ikke til å gi meg med. Jeg lever utmerket godt med å være “listefyll”, det viktigste er at jeg har gitt alt jeg kan også får plassering bli som den blir, men jeg har likevel mål om å holde meg såpass sprek at jeg er godt innenfor øvre halvdel av resultatlisten 😉

Nå har jeg snakket litt om hvordan jeg generelt tenker, men hva er det som motiverer meg til å pushe grensene mine innen kondisjonsidrett? For min del er jeg med på ting for opplevelsens skyld og samtidig sprenge egne grenser jeg så på som umulige for 4-5 år siden. For meg er førstnevnte viktigst, jeg har alltid vært veldig glad i å reise og oppleve nye ting, som nye kulturer og prøve nye matretter, så det ligger i blodet mitt å hele tiden ønske nye opplevelser. Derfor streber jeg etter å få prøvd så mange forskjellige konkurranser som mulig, fremfor å prøve å “perse” i samme konkurranser år etter år. Motivasjonen min ligger først og fremst i opplevelsene, men når jeg først er der gjør jeg mitt ytterste for at det skal bli gode opplevelser, både i forhold til å “gi alt” underveis og samtidig forsøke å nyte reisen. Jeg setter meg veiledende mål på forhånd og delmål underveis, men disse er av underordnet betydning for meg. Ja, jeg jobber hardt mot de og sørger for å gjøre treningsjobben skikkelig, men det skal ikke gå utover jobb og mine nærmeste. Og jeg skal også kose meg og nyte livet underveis, triatlon er for meg kun en hobby som jeg liker veldig godt, og som gir meg mye positivt. Siden det er naturopplevelsene jeg er mest opptatt av, er det ganske sannsynlig at Ironman København neste år blir min første og siste Ironman konkurranse jeg kjører. Gleder meg veldig til å oppleve folkemengden og all Ironman-sirkuset, men det er ikke et arrangement som er “typisk meg”. Jeg kjenner heller ikke noe stort “sug” etter å delta på IM 70.3 Haugesund heller, da vil jeg nok heller velge Challenge Tønsberg pga reiseveien. Et arrangement som Oppland Xtreme Triathlon derimot er akkurat sånn type konkurranse jeg liker, med flotte naturopplevelser og et liten, men veldig bra crew som står på. Men det er så mangt jeg har lyst til å oppleve, så må bare starte et sted og bygge på 🙂

Da var det på tide å skrive litt her igjen, for å oppsummere den siste tiden hvor jeg har kommet godt igang med grunntreninga mot 2016 sesongen. Etter Oslo Maraton tok jeg meg noen uker med ren treningsfri, både fordi jeg hadde blitt ganske forkjøla og fordi jeg trengte å lade ut skikkelig. Det hjalp veldig å få slappet av og la kroppen hente seg inn litt, samt bygge opp ny motivasjon og frisk pågangsmot.

Jeg bestemte meg tidlig for å gjøre litt endringer på opplegget mitt iår. For det første så starter jeg oppkjøringen en måned tidligere enn jeg har gjort de siste årene. Derfor tar jeg meg også bedre tid til å “skynde meg langsomt” og sørge for nok variasjon sånn at jeg ikke går lei så fort. I tillegg kommer de fleste øktene mine nå for tiden til å gjennomføres på lyst-prinsippet, gjøre det jeg har lyst til, noe som igjen henger tett sammen med å se an dagsformen og overskuddet. Heller prioritere hvile eller en rolig økt fremfor å presse seg gjennom en dårlig gjennomføring av en hardøkt. Så får man heller justere litt underveis. Men i utgangspunktet tenker jeg å i mest mulig grad ha følgende ukesplan ut året:

1-2 styrketreningsøkter: 1 med få reps(5-6) 1 med flere reps(10)
2 intervalløkter på sykkel: 1 kortintervall og 1 med lange terskelintervaller
1-2 svømmeøkter
1 rolig tur med løping (slitt med en vond akilles, så begrenser løpetrening)

I tillegg kan jeg bytte ut/supplere øktene med blant annet langrenn(hvis snøen kommer) og elghufs, samt at jeg legger inn sone 1 økter på sykkel når jeg har tid, for å bli godt vant til å sitte på sykkel igjen før sesongen drar seg til.

Jeg var nylig hos Duke Sports på Råholt og tok en laktatprøve på sykkel, for å sette treningssonene mine riktig. Måten denne testen skjer på er at man varmer opp, og så skal man stikkes i fingeren hvert 5.min for å måle laktatnivået i blodet mens motstanden går opp, for å avgjøre hvilken puls/watt man går over til å produsere mer laktat enn kroppen kan kvitte seg med. Når man passerer denne grensen stoppes testen, og resultatene klargjøres. Wattresultatene for min del var absolutt ikke oppløftende, så det var nok greit å komme igang så tidlig som jeg har gjort nå. Uansett veldig nyttig å få nye pulssoner å trene etter der jeg ikke bruker wattmåling (løping, spinningsykkel, etc). Jeg kommer også til å kjøre en 20 minutters test om et par ukers tid for å teste fremgangen. Får håpe den peker i riktig retning, jeg er blitt mye mer bevisst på å enten trene enten rolig eller hardt sånn at jeg styrer mest mulig unna “halvhard” trening (høy sone 2/lav sone 3). Skal være disiplinert nok i vinter, så får jeg sørge for å følge opp når utesesongen starter i mars/april også, og ikke bli for ivrig med å bli “fort ferdig” eller å tenke “dette går altfor sakte”.