På tide med en liten oppdatering her, nå som vinteren har trukket seg tilbake og været har blitt ganske så brukbart. I takt med at været har blitt bedre har også energien min gått samme vei, jeg føler meg mer våken nå om dagen enn jeg gjorde for bare en måned siden. Så ting går sakte, men sikkert, i riktig retning.

Jeg har kunnet trent ganske jevnlig siden jeg startet igjen etter sykdommen. Utenom den siste halvannen uken riktignok, har seriøst ikke vært så forkjøla på flere år! Skikkelig dritt å være tett i nesa, hals som en kaktus, og særdeles dårlig form, fullstendig knockout… Men 3 dager siden tok tålmodigheten slutt, lunta meg ut på en rolig 6km løpetur, dagen etter økte jeg til 10, og igår ble det en svært rolig sykkeltur på 51km. Jeg hosta og harka endel på disse turene, men formen er absolutt i bedring fra dag til dag. Det var kjedelig å få dette avbrekket i en periode jeg hadde planer om å legge inn litt ekstra volum, men jeg skal ikke klage, jeg er nok 100% frisk innen et par dager, også gikk jeg gjennom hele fjoråret uten et eneste sykdoms/skadeavbrekk. Dessuten er dette småtterier sammenliknet med hva jeg var gjennom i januar. Har allerede innsett at iår handler om å komme tilbake i ok form fremfor å bygge på fjorårets gode form, så jeg har fjernet alt av ambisjoner vedrørende tid i årets konkurranser. Jeg skal trene godt fremover også tar jeg alt som det kommer.

Når det gjelder svømming har jeg fått vært med ganske jevnlig på Skjetten Svømming Triathlon sine fellestreninger et par ganger i uken den siste tiden, så jeg tror hvertfall ikke jeg er noe dårligere enn ifjor. Nå ble det akkurat nye 2 uker med avbrekk fra svømmingen grunnet sykdom, men jeg skal få svømt jevnlig fremover nå, også utendørs snart. Må vende meg til litt kaldt vann uansett, dessuten er det en god anledning til å få testet ut å svømme med neoprenvest, neoprenshorts, sokker og hansker, noe som må tilvennes frem til thorxtri og en iskald svøm i Lysefjorden.

Jeg har allerede fått gjennomført flere lengre sykkelturer iår, så er godt fornøyd med hvordan utesesongen har begynt. Har planer om å bruke ukene fremover til å få ekstra mange mil på sykkelen sånn at jeg er godt forberedt der. Skal bygge stein på stein fremover, og forhåpentligvis blir det mange mil og ingen flere avbrekk, målet er å løfte syklingen flere hakk utover sesongen og inn mot neste sesong, har allerede noen skumle planer for 2018 😉

Løping har jeg ikke fått gjort fullt så mye av som jeg hadde håpet, men likevel fått sanket et ok antall km så langt iår. Planen er å få opp volumet og intensiteten fremover, så har endel å jobbe med. Det nærmer seg årets første løp, som for meg blir Ecotrail Oslo 30km den 20. mai. Egentlig var planen BDO-Mila Lillestrøm 10 dager før, men den utgår grunnet jobbreise til København. Jeg kommer til å bruke Ecotrail for å få en skikkelig gjennomkjøring av kroppen sånn at jeg får følt på hvordan det er å konkurrere over flere timer med høy puls igjen, så jeg tar det som en “hard langtur”. Jeg gleder meg iallfall til å komme igang med sesongen, ganske sent til meg å være men får håpe det blir godt. Selv om jeg har løpt gjennom tilsvarende løype i både 45km og 80km de foreågende 2 årene så blir det faktisk endel nytt iår, da traseen nå legges innom Bygdøy og vi får en ny målgang ved Salt på Langkaia. Satser på nok en fin opplevelse i et av Norges hyggeligste løp 🙂

Nå er det bare å håpe at jeg er ferdig med disse “avbrekkene” for en god stund, for nå vil jeg ut og nyte det fine være som har kommet, både på asfalt og i terrenget 🙂

Starten på året har vært dramatisk for meg, men det er likefullt deilig å kjenne at det meste har gått riktig vei siden. Tenkte bare å skrive en kort oppdatering på hvordan status er for meg idag.

For det første, jeg har kommet meg tilbake i jobb. Rikgitnok ikke i 100%, jeg er fortsatt ikke helt klar for det enda, men jeg er igang på 4. uka nå. Det har gått greit, riktignok ganske sliten når jeg kommer hjem, men det kommer seg nok. Har ofte sovet middag etter jobb, og det har hjulpet veldig og gitt meg mer energi utover kvelden. Jeg skal bruke litt tid på å trappe opp, men etterhvert vil jeg være tilbake i full jobb igjen.

De 5 siste mandagene har jeg vært med på noe som heter Hjerteskolen. Dette er et tilbud til alle som har vært gjennom hjerteinfarkt/angina, og arrangeres av Ahus. Det er lagt opp til 6 dager hvor dagene er fordelt på en morgenøkt med teori, treningsøkt, lunsj og ettermiddagsøkt med teori. Det er nytt tema for hver økt, og dekker innom relevante temaer for oss som har vært igjennom hjerteinfarkt/angina. Temaer jeg blant annet har vært gjennom hittil er trening, kosthold, veien videre, sykdomslære, medisiner, og mye mer. Det er åpent for å diskutere underveis, og det er et svært godt tilbud til oss som har vært gjennom dette, og det er flott at vi får tilbudet ved Ahus, dette tilbudet finnes ikke lenger i Oslo Kommune. Det er en god måte å lære om hva som har skjedd, hva man kan gjøre fremover, hvordan man skal gjøre grepene som reduserer sannsynligheten for at dette skal gjenta seg, osv. I tillegg er det et godt forum å bli kjent med andre som har vært i samme situasjon, og høre hvordan de har opplevd det, historiene og bakgrunnene til hver og en er unik her! Jeg har igjen 1 dag på Hjerteskolen, og må bare si jeg er veldig glad for at jeg valgte å takke ja til dette tilbudet! Jeg vil nok skrive mer utfyllende om hvordan jeg opplevde dette i et fremtidig innlegg, etter jeg er ferdig.

Som jeg skrev tidligere, så er jeg igang med trening igjen. Her har jeg ikke noe nytt å melde siden forrige innlegg, bygger fortsatt på steg for steg etter å ha blitt satt litt tilbake. Men dette er ikke noe jeg stresser over, det skulle jo bare mangle når jeg ble alvorlig syk, måtte ta det helt med ro i en måned og må tilvennes å gå på medisiner, så kroppen har hatt litt av hvert å jobbe med. Men ting går den rette veien, jeg knepper opp motstanden litt og litt for hver økt og følger med på hvordan kroppen responderer på det. Eneste minuset med trening nå er at medisinene gjør at jeg trenger lang oppvarming, dette er litt kjedelig men jeg må bare ta hensyn til det det neste året. Det er ikke verre enn det. Målet har hele tiden vært å komme tilbake i jevnlig trening så fort det var forsvarlig, og jeg kan allerede si at jeg har lyktes godt med det målet. Tror forøvrig jeg kan takke denne jevnlige treningen, som jeg har opprettholdt i flere år nå, for at jeg har kommet meg såpass raskt igjen etter sykdommen, med svært få ettervirkninger.

Utover dette så kjenner jeg at energinivået blir stadig bedre. Jeg har riktignok et stort søvnbehov, og jeg sover ofte litt etter jobb, men jeg merker bedring fra uke til uke. Kostholdet er også lagt om, ikke at jeg var noen stor synder på akkurat dette. Tviler på at det var dette som var den klareste utløsende faktoren for at jeg ble syk, men jeg innså at jeg helt klart hadde “en del å gå på”. Nå har jeg nemlig begynt å lese på pakningen i butikken før jeg handler, kjøper enda mer rene produkter enn før (reduserer blandingsprodukter), også er jeg ekstra opptatt av å klare “5 om dagen” med frukt og grønt. Utskeielser har jeg lenge prøvd å holde til et par ganger i uka, men nå kommer jeg til å være litt strengere mot megselv, og tenke meg om et par ganger før jeg handler i butikken. Egentlig bare gode vaner å skaffe seg,

Vanlig hverdag begynner jeg smått å komme tilbake til nå, og det er deilig å kjenne på. Men jeg merker godt at det er krevende å prøve å komme tilbake i vanlige rutiner, jeg blir fortere sliten og trenger mer hvile enn før. Heldigvis går det stadig bedre, jeg har merkbart bedre energi på slutten av dagen nå enn for bare 2 uker siden, så pila peker riktig vei! Så det er bare å stå på videre 🙂

Nå kan jeg med glede meddele at jeg kom igang med trening igjen for 2,5 uke siden, og det har sålangt føltes veldig bra! Planen har vært å gjøre litt hver dag, og det har funket, for jeg har trent nesten hver dag siden jeg fikk grønt lys til å begynne å trene igjen. Jeg bygger meg opp gradvis, så lange og harde økter utgår inntil videre, skal skynde meg langsomt tilbake. Men det føles som jeg er på rett vei, og inntrykket så langt er at jeg ikke er så altfor langt bak der jeg var før infarktet. Første uken brukte jeg bare for å komme igang, trente litt hver dag og tok det ganske pent. Men jeg fikk både løpt, svømt, syklet, og trent litt mobilitet/styrke, så det var godt å kunne bruke kroppen litt igjen. Den andre uka prøvde jeg meg på 2 intervalløkter i sone 3 i tillegg, noe som gikk veldig greit. Medisinene mine gjør at det tar lang tid før jeg kommer opp i puls, så god oppvarming blir desto viktigere for meg å prioritere foran hver eneste økt. Intervallene føltes kontrollerte og gikk greit for seg, så jeg har et håp om å være i nærheten av fjorårets form til årets sesong, til tross for det som har skjedd. Denne uken kommer jeg til å følge samme oppskrift som uka før, med et par økter i sone 3, ellers rolig, før jeg kanskje kjører en litt tøffere økt neste uke. Har også planer om å sesongdebutere på langrennski til helga, så det ser jeg også frem til. Jeg ser kun fremover, og gleder meg over å være igang igjen med mine vanlige gjøremål, til tross for at året virkelig ikke startet som ventet. Jeg satser også på å få med meg de fleste konkurransene jeg hadde planer om, men ambisjonene vil jeg naturligvis justere ned. Oppdatering om konkurranser vil komme nærmere våren.

Ellers har jeg fått ny sykkel i hus, noe som er ordentlig stas! Jeg har denne gangen valgt å gå for noe som blir helt nytt, iallfall for meg, med en splitter ny Merida Scultura disc 7000-E! Scultura er standardmodellen blant Merida sine landeveissykler, og vært det i mange år, en god allround sykkel som er like bra til lange søndagsturer som den er til klatring i fjell. Grunnen til at dette blir nytt for meg er todelt: den kommer med elektriske Ultegra Di2 gir, noe jeg aldri har hatt før, samt at den kommer med skivebremser. Sistnevnte blir en god trygghet for egen del, da skivebremser er mye kraftigere enn felgbremser, spesielt når det er vått og sleipt. Jeg gleder meg til å få testet den på bar asfalt når våren kommer, dette blir hovedsakelig sykkelen jeg bruker til langturer i år, da de fleste triathlonkonkurransene mine er flate og jeg vil dra større fordel av å bruke aerosykkelen min, Merida Reacto, i den type terreng. Men på Trollveggen Triathlon vil jeg definitivt bruke Scultura’n, der går det stort sett bare oppover så da er lavere vekt en fordel. I tillegg til at det er stas med noe nytt, så må jeg virkelig si at fargekomboen svart med røde detaljer var “frekt”, nå kan våren bare komme 🙂

Gleder meg til våren 🙂

2017 startet ikke akkurat som “planlagt”, for å si det forsiktig. Flytting til ny bosted hadde gått veldig bra helgen før, og vi hadde gjort oss ferdig med å vaske ut av den gamle leiligheten et par dager før. Jeg skal prøve meg på en spinningøkt en onsdag kveld etter jobb, noe jeg vanligvis pleier å gjøre. Kommer igang med økta, pulsen er høyere enn vanlig og jeg sliter litt med pusten, så gir meg litt før og roer ned, regner med det er en “dårlig dag” bare. Etter dusj og mat får jeg en trykkende følelse i brystet, og armene føles tunge. Vi ringer legevakten, de ber oss komme og få det undersøkt. Etter en god stund med venting, og den “trykkende” følelsen i brystet kommer og går litt, så er det inn til legen for undersøkelse. Etter å ha tatt EKG så bærer det i ambulanse til Rikshospitalet, det ble påvist hjerteinfarkt. Når jeg kommer frem blir jeg tatt med til utblokking (PCI), hvor de står klare for å ta meg imot. Det er en blodpropp som nesten dekker til en av arteriene på venstre siden av hjertet. Prosedyren med PCI går via pulsåren i håndleddet og tok ca 45min, og jeg føler meg rolig da de stadig forteller meg at det meste ser bra ut, og der det har tettet seg til har de raskt klart å få åpnet opp. De måtte bruke litt tid for å få det helt optimalt, samt få stentet opp sånn at arterien ville forbli åpen. Selv om det var en ganske sjokkerende beskjed å få, i en alder av 32 år, så opplevde jeg selve inngrepet som udramatisk, jeg fikk god hjelp av veldig dyktige helsepersonell både i ambulansen, på Riksen, og på Ahus der jeg ble flyttet etter ca et døgn, og forble i 4 dager til overvåking. Jeg er utrolig takknemlig for denne raske og svært gode hjelpen, noe som gjør at skaden jeg har fått på hjertet er begrenset, og vil gjøre at jeg med tiden vil være tilbake på 100% av det jeg var før igjen.

Nå, en måned etter sjokket, har jeg benyttet tiden godt til å slappe av, og gå hyppige turer, akkurat som jeg har fått beskjed om å gjøre. Nå handler alt om å skynde seg langsomt for å komme tilbake igjen, og jeg har overhodet ingen hastverk. Jeg ser fremover mot det som kommer, skal blant annet delta på Hjerteskolen hver mandag i en 6-ukers periode, ser frem til det som blir en lærerik og viktig del av rehabiliteringen min. Jeg kom igang med trening igjen for en uke siden, og må si at denne uken har gått bra. Selvsagt litt tungt å være igang igjen, som forventet, men jeg er ihvertfall tilbake. Nå kan jeg gradvis øke både mengde og intensitet fremover. Hvordan det blir med konkurranser iår vet jeg ikke enda, det må jeg ta etterhvert som det kommer med legen, men muligheten er tilstede, det kommer an på hvor godt jeg får bygd meg opp fremover. Jeg skal iallfall gjøre det jeg kan, også får vi se hva som skjer etter det. Det er ingen krise om jeg må droppe alle konkurranser iår, men jeg finner mye motivasjon i å jobbe mot å komme meg til målstreken, og det skal jeg utnytte for alt det er verdt! For jeg skal nemlig tilbake!

Etter en litt forlenget sesongpause, har jeg smått vært igang igjen i et par uker nå. Sesongpausen har riktignok ikke betydd treningsfri, men det betyr at jeg ikke har noe struktur og trener kun om jeg har hatt lyst og overskudd. Det har vært godt å koble helt av med god samvittighet, er ikke tvil om at 2016 har vært en bra sesong!

Kort oppsummert, det har vært en opplevelsesrik, lærerik og morsom sesong, med mange nye og hyggelige bekjentskaper. Jeg sitter egentlig igjen med positive opplevelser av alle løpene jeg har vært med på iår, alt i alt, og må si at det har gått over forventning. I tillegg har jeg holdt meg frisk og mer eller mindre skadefri gjennom hele sesongen, også en indikasjon på at jeg har gjort mye riktig. Alt dette tar jeg med meg og bygger på videre, for selv om jeg ikke først og fremst kjører for konkrete resultater, så er det likevel gøy å se hvor mye jeg kan utvikle meg fremover. Likefullt er dette for meg bare en hobby, så jeg må nyte den tiden jeg har til rådighet for å dyrke “triatlon-hobbyen” min. Kommer til å fortsette med dette så lenge jeg synes det er gøy, og akkurat nå koser jeg meg med idretten.

Sesongen min startet med Fredrikstadløpet halvmaraton i starten av april, og klarte målet mitt om å løpe under halvannen time. Videre ble det en god treningsperiode med mye mengde før jeg i midten av mai satte ny pers med 23 sekunder på BDO-Mila Lillestrøm, på en helt rævva dag hvor verken kroppen eller hodet var på lag. Halvannen uke etterpå debuterte jeg som ultraløper på Ecotrail Oslo 80km, noe som ble en stor opplevelse! Det var en fantastisk dag i en flott løype, og hele dagen ble en stor opptur. Videre deltok jeg på årets største mål, Swissman Xtreme Triathlon, og til tross for mye regn og ymse vær var det helt rått å oppleve de sveitsiske alper på den måten! Det er kanskje det tøffeste løpet jeg noensinne har deltatt på, men naturen var utrolig og det var en dag jeg aldri vil glemme. Etter dette tok jeg ferie og slet med å få opp “tenningen” før Ironman København, men jeg fant motivasjonen i tide og fikk en fin tur og konkurranse i København. Debuten i “Ironman-sirkuset” gikk bra fra start til slutt, og jeg fullførte på litt over 10 timer, noe som var langt over forventning (hadde knapt turd å håpe på 10:30 med optimale forhold). Det var en kul dag med masse publikum i gatene, noe som gjorde at det var lettere å glemme smertene underveis.

Veien videre

Jeg kom litt senere igang med forberedelsene til neste sesong enn planlagt, og kjenner jeg må bruke god tid før jeg er tilbake i vanlig rutine. Det har skjedd så mye i det siste som har kostet tid og krefter. I tillegg til det vanlige så har jeg både kjøpt og solgt leilighet den siste tiden, og nå blir det flytting like over nyttår. Heldigvis flytter jeg ikke langt, blir fremdeles boende i Lillestrøm. Det skal bli godt med ekstra plass, men en flytteprosess er krevende, så er veldig glad for å være ferdig med kjøp og salg i det minste. Men jeg har hvertfall kommet igang med jevnlig trening igjen, og regner med å være i brukbar slag før helgens Hytteplanmila. Har ingen spesielle ambisjoner her, meldte meg på løpet tidlig for å ha en ekstra god grunn til å komme skikkelig igang med oppkjøringen til 2017. Ny PB blir det nok ikke, men strategien er å starte bak fartsholderen for 40minutter og se an derfra. Føler jeg meg bra så stikker jeg av etterhvert, og føler jeg meg rævva så får jeg bare henge på etter beste evne. En ting vet jeg iallfall: syrefest blir det!

Samtidig tenker jeg gjennom hva jeg vil gjøre neste år. Hva er jeg motivert for? Skal jeg satse mot sub10 timer på Ironman? Jeg var jo ganske nær allerede i år. Skal jeg gå for ny PB på maraton? 10km? Det er viktig for meg med et par spennende hovedmål som jeg kan jobbe mot, og i tillegg finner jeg noen kortere konkurranser jeg kan supplere med. Valgmulighetene her er uendelige, så klarer alltids å finne noe nytt og spennende. Som jeg har sagt tidligere, jeg motiveres langt mer av å prøve nye konkurranser enn å vende tilbake til de samme gamle, år etter år.

Når det gjelder hovedmål, kommer jeg til å trekke lodd i Norseman og Celtman lotteriene. Klart jeg har lyst til å teste de to andre “AllXtri-Trilogy” løpene en gang, når jeg fikk en så god opplevelse under Swissman. Men jeg kan ikke ta for gitt at jeg får plass på disse, det er mange om beinet og jeg tror sannsynligheten for å få plass på årets Celtman var 15% og Norseman under 10%, så får ta det som en bonus om jeg får sjansen. Sub10 på Ironman går jeg nok ikke for neste år, jeg motiveres mer av naturen jeg får oppleve under de såkalte “extreme triathlons”, noe som også er grunnen til at jeg allerede har meldt meg på ThorXtri. Det er en ny fulldistanse som går fra Lysebotn, via Jæren og til målgang på “Sverd i Fjell” ved Hafrsfjord, like utenfor Stavanger. Blir spennnede å endelig få oppleve den fantastiske naturen der, aldri vært der før så skal i samme slengen få med meg både Prekestolen og Kjerag. ThorXtri’s 2.utgave går av stabelen 19.august, og jeg gleder meg allerede! Det blir nok en kald svømmetur i Lysefjorden, hvor det også må forventes litt motstrøm. Sykkeletappen starter med den tøffeste klatringen i de første 10-15km, deretter er det ganske kupert med totalt 3000 høydemeter som skal forseres. Store deler av løpingen foregår langs kysten på Jæren, med ganske variert natur, men er relativt flat etter hva jeg har lest.

Utover ThorXtri er jeg påmeldt Ecotrail Oslo igjen, men kutter distansen ned til 30km. Noe mer enn dette kommer jeg nok ikke til å melde meg på før nærmere jul, så har enda tid til å tenke meg godt om. Jeg har noen tanker om hva jeg skal gjøre, men de tankene skal få lov til å jobbe litt nå, samt at jeg må se an loddtrekningene. Ambisjonen er at 2017-planen skal være klar like over nyåret. En ting er sikkert: gode utfordringer i 2017 vil det uansett bli 🙂