En stund siden jeg har skrevet her nå, så da er det på tide å skrive litt om tingenes tilstand her. Det har rett og slett skjedd så mye de siste månedene at jeg har måttet nedprioritere mange ting. Det har vært utrolig mye å gjøre på jobb, det har vært hektisk på privaten, en del reising, og jeg har forsøkt så godt jeg kan å holde “trykket oppe” på treningsfronten i tillegg. Det ble til slutt rett og slett for mye, og de siste ukene har jeg måttet slippe opp på mange aktiviteter og innvilge meg flere dager hvor jeg rett og slett ikke har gjort noe som helst. Selv om jeg følte at jeg hadde kommet litt på pluss siden igjen i jula, så ble januar og starten av februar også utrolig hektisk og jeg ble veldig sliten uten å unne meg nok avbrekk. Jeg var anspent, stressa, og “jaget” megselv i stor grad uten å gi meg noe positiv feedback underveis, og ble sliten og lei. Jeg var ikke flink nok til å lytte til kroppen sine signaler, og det endte med at jeg ble så anspent at jeg nesten ikke fikk sove en natt. Da innså jeg at jeg måtte unne meg en roligere periode med mindre trening, mindre aktiviteter, og helger hvor jeg gjorde kun det jeg følte for, og følte jeg for ingenting så gjorde jeg ingenting. Jeg er kun et menneske, og blir det for mye sier kroppen ifra. Endte også opp med å være syk noen dager her forleden, noe som også var et signal fra kroppen om å gire ned. Det positive er at det har hjulpet veldig, både på humør, energinivå, og faktisk også på det jeg presterer på trening. Det var også nyttig og lærerikt for meg å lese blogginnlegget “Nede for telling”som Kari Lingsom (Fullfart Lingsom) skrev her om dagen. Skal definitivt ha disse visdomsordene lett tilgjengelig framover: Vil denne økta gjøre meg sterkere og i bedre stand til å nå mine mål? Eller får jeg mer igjen hvis jeg hviler nå?
https://fullfartlingsom.wordpress.com/2015/03/03/nede-for-telling/
I tillegg til å ikke lytte til kroppen så har jeg heller ikke vært flink nok til å tilpasse meg endringer i hverdagen min og ta hensyn til de. Det har vært mer slik at de endringene har kommet inn i livet mitt, og jeg har ikke gjort store justeringer på det som har vært der fra før, bare lagt inn mer i planen min uten å ta noe ut. Den største endringen er jo at jeg har møtt Silje, kvinnen i mitt liv, eller, det føles iallfall sånn da absolutt alt “stemmer” og føles trygt allerede etter så kort tid. Hun har vært veldig støttende og vi har nok hjulpet hverandre mye i forhold til å bli flinkere til å koble helt av, så det har hjulpet veldig på energinivået. Nå har jeg også kuttet ut noen frivillige oppgaver som jeg har hatt utenom jobb, samt noen andre tidstyver sånn at jeg får en bedre balanse i livet. Man må hele tiden tilpasse seg ting og tang, så jeg har absolutt lært av det som har skjedd de siste månedene sånn at jeg enklere kan se mine egne signaler før begeret nærmer seg toppen. Et annet sitat jeg stjeler fra innlegget til Fullfart Lingsom skrevet lenger opp: Det hjelper jo ikke å trene mer enn kroppen klarer å restituere!
Nå om dagen går det ganske bra, jeg jobber med å skynde meg langsomt. Jeg ligger på noe færre treningstimer iår enn ifjor, men føler jeg trener med høyere kvalitet (og intensitet). Nå for tiden så er jeg på svømming et par ganger i uka, kjører 2 terskeløkter på sykkelrulla og 2 joggeturer iallfall (en intervall og en lengre tur), men det varierer fra uke til uke. Noen uker rekker jeg mer, andre uker mindre, men det er en slags rettesnor for meg. Svømmingen føler jeg at jeg begynner å få bedre tak på, så det skal bli spennende å se hvordan det blir fremover. Syklingen er i fremgang, watten går gradvis opp fra økt til økt og forhåpentligvis vil pulsen også gå ned etterhvert. Jogging føler jeg at jeg nærmer meg der jeg skal være nå. Tok en rolig tur igår og holdt ca lik fart og puls som på rolige langturer ifjor. Har mye jobb å gjøre her i forhold til å jobbe med tempo og distanse, men jeg skynder meg langsomt, da jeg har måttet begrense løp en periode de siste månedene grunnet venstresiden av hofta har vært ganske vond. Nå har jeg hatt 2-3 løpeøkter hver av de siste 3 ukene uten noe særlig ubehag i hofta, i tillegg til at jeg har begynt tidligere med løpsintervaller enn jeg gjorde ifjor, så det ser lovende ut nå. Øke litt og litt i lengde for hver uke som kommer nå.
Det er utrolig mye å glede seg over i tiden som kommer. Det begynner å bli lysere ute, det nærmer seg vår, jeg skal snart 6 dager til Dublin med Silje, og det begynner å nærme seg start på konkurransesesongen og utesykling for min del. Ser ut til at jeg havner på rundt 10 konkurranser iår også, ganske så identisk med de foregående 3 årene, så det blir mye variert iår også, men det er det som er moro. For meg, så er nemlig det at ting skal være moro svært viktig siden dette tross alt er en hobby som jeg har blitt veldig glad i, og det er noe jeg ikke skal glemme 🙂