Som tittelen antyder, oppkjøringen mot 2018 er godt igang nå, og jeg er tilbake i de vanlige treningsrutinene igjen. Det var veldig godt å ta en lang pause fra strukturert trening, i slutten av august kunne jeg ikke forstå hvordan jeg skulle orke å motivere meg mot tøffe mål også i 2018, men nå er jeg toppmotivert for en ny sesong med mye treningsglede, og noen “big, hairy goals”! Da vet jeg heretter at en så lang sesongpause som jeg tok iår er et “must” for meg, nesten 2,5 måned uten struktur og etter “lystprinsippet” gjorde underverker!

I tillegg hjelper det veldig på motivasjonen å ha noen konkrete mål å jobbe mot, og jeg har allerede sikret meg plass på 2 hovedmål som jeg skal gå helhjertet inn for det neste året. I tillegg blir det noen kortere konkurranser som del av forberedelsene, og disse kan det bli noen flere av etterhvert. Mine 2 hovedmål for 2018 blir:

 

Innrømmer at det er veldig godt å ha planene klare, for dette er 2 opplevelser jeg virkelig gleder meg til! Men det var noen veldig spennende dager mens alle loddtrekningene til Xtri World Tour (som begge disse konkurransene er en del av) pågikk. Først fikk jeg plass på Janosik Slovak Xtreme Triathlon, og denne ble egentlig hovedmål for 2018, men bare halvannen uke etterpå fikk jeg først plass på Swedeman, for så dagen etter få plass på Celtman! Da måtte det prioriteres, da jeg ikke kan kjøre 3 lange konkurranser på knappe 2,5 måned uten optimal oppladning (kun 3 uker mellom Swedeman og Janosik). Da falt valget til slutt på Celtman 16.juni og Swedeman 11.august, så satser jeg heller på å stille til start på Janosik i 2019.

Celtman Xtreme Scottish Triathlon foregår i Torridon, som ligger i nord-øst Highlands i Skottland, ca 4-5 timer kjøring fra Edinburgh. Har hørt at det er et lite, øde, sted, men en svært hyggelig konkurranse hvor lokal frivillighet står i sentrum. Dette blir den 7. utgaven de arrangerer, og starter kl 05 den 16. juni med 3,4km svøm i 10-12 grader kaldt vann, med potensiale for sidestrømninger, og garanti for masse maneter! Deretter venter 202km på sykkel med garanti for mye vind underveis, før man til slutt skal løpe 42km i terreng, i potensielt veldig rufsete vær. Vanligvis skal de som rekker cut-off på 18km ut i løpinga over et fjell, men iår var faktisk været så dårlig at fjellpassasjen ble stengt, og samtlige ble omdirigert til den lave ruten rundt fjellet. Jeg er forberedt på at været kan bli en stor utfordring, men jeg får håpe at det ikke blir verre enn at de slipper å stenge fjellet neste år. Dette er en konkurranse jeg har hatt lyst til å gjøre, og jeg er veldig glad for å få sjansen til det i 2018. Målet blir å rekke cut-off ved 18km ut i løpinga, sånn at jeg kan ta ruten over fjellet Beinn Eighe (forutsatt at den ikke stenger, slik den gjorde iår og i 2013). Det innebærer at jeg må være ferdig med svømming, sykling og de første 18km av løpingen i løpet av 11 timer, tøft nok når man hører hvor utfordrende været kan bli. Men med gode forberedelser skal det være et fullt oppnåelig mål.

Swedeman arrangeres i Åre i Sverige, et område jeg har lenge hatt lyst til å besøke, riktignok med alpinski på beina, men jeg gleder meg uansett til å oppleve naturen der på nært hold. Konkurransen arrangeres for aller første gang, så jeg får sjansen til å bli en av “pionerene” som gjennomfører den aller første utgaven av Swedeman Xtreme Triathlon. I likhet med Celtman starter også denne konkurransen med en kald svøm, hvor vi går i land like ved Tännforsen, Sveriges største fossefall. Deretter venter 205km på sykkel, og til slutt 41km løp i terreng og over et par fjell. Hva slags ambisjoner man skal legge seg på her er veldig vanskelig å si, siden det blir første gang konkurransen arrangeres, men jeg håper selvsagt å rekke cutoff på 13 timer ved 31km på løp, da det vil la meg gå i mål på toppen av Åreskutan istedenfor sjekkpunktet ved Huså. Det kommer til å bli beintøft, men jeg skal gi alt for å klare det!

Ideelt sett hadde nok det beste vært å kjørt Celtman og Janosik neste år, da det hadde sikret meg 3 uker ekstra restitusjon/forberedelser til sistnevnte. Derimot er det en stor fordel at Celtman+Swedeman er løypemessig ganske identiske, jeg vil møte på mye av det samme på begge 2. Svømmingen kommer til å bli kald (dog ikke på langt nær like mye motstrøm som thorXtri), syklingen på begge konkurransene er i overkant av 200km lang med 2000 høydemeter, og løpingen går på stier/terreng/fjell. Jeg kan forberede meg på akkurat det samme i treningsjobben fremover. I tillegg er Swedeman logistikkmessig enklere å forholde seg til enn Janosik, da jeg har mulighet til å komme meg til Åre med bil.

Treningsjobben er allerede godt igang, og nå har jeg motivasjonen jeg trenger for å slå sterkt tilbake i 2018, så nå er det bare å stå på videre 🙂 Som jeg gleder meg til neste år!

 

Nå viser kalenderen mai, og selv om det har vært kjølig i det siste så ser det iallfall ut som det blir varmere nå fremover, så får man nyte det så godt man kan. Men for å oppsummere april kort og godt, så har det vært ganske bra. Måneden startet med et skikkelig brak og deltakelse på halvmaraton i Fredrikstadløpet, noe som gikk veldig bra for min del. Men fikk også merke i tiden etterpå at det var ganske krevende, klarte ikke å opprettholde samme trykk på intervalløktene, men gjennomførte uansett på en ok måte. Da var det derimot nydelig å få bekreftelse i forrige uke på at formen slettes ikke hadde blitt dårligere, kun kroppen som ikke var helt restituert 😉 I april ble det totalt 45 timer, og her er litt om hvordan jeg ligger an:

Svøm: Har holdt fast på fellestreninger med SSK Skjetten Triathlon, og kommet meg på 1-2 treninger i uka. Burde vært konsekvent 2 ganger i uka, med tanke på at det er min klart svakeste gren, men har fått gjort noen enkle justeringer som gjør meg noen sekunder raskere pr 100m. Her er det bare å jobbe på fremover, og fra 17. mai vil ene treningen vår i uka foregå på Nebbursvollen i 50meter basseng, så nå er det like før jeg kan begynne å svømme i våtdrakt igjen også. Her gjelder det å komme seg i svømmehallen så ofte som mulig fremover (samt utendørs når tempen tillater det!) og få inn nok volum slik at jeg takler nesten 4km svømming på en best mulig måte 25.juni.

Sykkel: har holdt det gående med jevnlig sykling, både rolige turer samt intervalløkter (mest utendørs, men også på rulla). Det har vært noen tunge økter med manglende trykk i første halvdel av måneden, men nå i det siste har det løsnet veldig, antakeligvis fordi kroppen har fått restituert seg godt nok, og her ser det ut til at jeg ligger godt an. Bare i april har jeg gjennomført 3 langturer (over 3 timer) og skal trappe opp ytterligere i volum nå i mai. Selve strukturen blir nok lik, men intervalløktene må jeg kjøre i brattere bakker fremover, så jeg blir litt forberedt på hva jeg kan møte på i Sveits.

Løp: Etter Fredrikstadløpet har jeg holdt igang rutinen min med 1 langtur på iallfall 2 timer samt 1-2 kortere turer pr uke. Jeg har vært forsiktig med å øke volum og sørget for variasjon på turene mine mht fottøy, underlag og løypeprofil, og det har fungert bra for jeg kjenner overhodet ikke noe til vondtene jeg hadde i hælen lenger! Heller ikke hofta, som plaget meg en del ifjor, har jeg kjent noe til iår så det er godt å vite at jeg har så langt gjort veldig mye riktig iår! Selv om det er godt å vite at formen er god, så er det faktisk desto viktigere å være frisk og skadefri når konkurransedagen kommer, og dette er noe jeg har innprentet i hodet mitt og gjør at jeg heller tar en hviledag ekstra dersom jeg er usikker på form.

I tillegg har jeg holdt styrketreningen vedlike, noe som er en viktig del av å holde meg skadefri. Mai kommer til å bli en måned med relativt høy treningsvolum, så da blir det ekstra viktig at jeg fortsetter å lytte til kroppens signaler, det nærmer seg veldig de store konkurransene som jeg har gledet meg lenge til! Nå er det 2,5 uke til jeg setter ny distanse-pers på løping med Ecotrail Oslo 80km og 7 uker til jeg sitter på flyet til Zurich og starter på Swissman-eventyret! Nå starter den virkelige moroa!!!

Da var mars kommet ved veis ende og snøen har for det meste gjort retrett, så det går sakte men sikkert mot varmere tider her til lands. Var forøvrig deilig å smått komme igang med utesykling igjen i starten av påsken, fikk noen fine turer på bar asfalt, noe som var bare fryd og gammen. I det hele tatt gikk mars ganske greit, har holdt det gående både innen svøm, sykkel og løp og føler formen stiger sakte men sikkert. 43 timer ble det totalt, og jeg har holdt strukturen ganske lik det som var i februar.

I svømming så har jeg vært med på fellestreningene til Skjetten Triathlon et par ganger i uken, som er en blanding av teknikktrening og intervaller med trener på kanten. Veldig lærerikt og motiverende, føler jeg har funnet gleden ved svømming selv om jeg fremdeles ikke svømmer spesielt raskt.

Når det gjelder sykling har jeg måttet tilpasse meg ny terskelwatt, noe som har vært relativt tungt. Et par av intervalløktene har jeg faktisk måttet roe ned på slutten, da jeg nok har åpnet litt for hardt, men får ta de intervallene jeg faktisk gjennomførte som pluss i boka. Sakte men sikkert kommer det seg nok, og nå som jeg kan sykle ute kan jeg få inn de mila jeg trenger i beina utover for å være bedre rustet til det som kommer senere i år. Det har vært noen tunge sykkeløkter denne måneden, men satser på at jeg er på rett vei.

Løpingen har jeg klart å trappe opp sånn at jeg har klart å få et ganske greit antall km i beina allerede. Har holdt fast på min ukentlige langtur (1,5-2,5 time) og supplerer med kortere turer også. Intervalløkter har det ikke blitt så mye av hittil, men det skal jeg få lagt inn i kalenderen utover. Til gjengjeld har jeg lagt mine langturer til mer kuperte områder sånn at jeg automatisk får inn litt bakketrening på turene mine.

Alt i alt var mars en grei måned og føler meg ganske godt forberedt på det jeg har i møte. Nå i april blir nok den største forandingen fra tidligere at det blir mer mengdetrening på sykkel, samt at jeg skal fortsette å gradvis øke mengden på løp. Men måneden starter virkelig med et brak, jeg skal faktisk delta på mitt første løp allerede 3. april! Det blir ganske annerledes enn ifjor, da startet jeg sesongen med 10km (Sentrumsløpet) i slutten av april, mens i år blir det Fredrikstadløpet og halvmaraton jeg skal teste meg på! Skal innrømme at jeg er ganske spent, ikke helt sikker på hva jeg skal satse mot av åpningsfart heller, så må nok ta det på feelingen. Det er ikke bare det at jeg ikke har løpt så mye intervaller så langt iår, men jeg har faktisk aldri løpt halvmaraton i konkurranse før heller. Eller, dvs jeg har aldri fullført en halvmaraton, prøvde meg på denne distansen under Oslo Maraton i 2011 som endte med karrierens hittil eneste DNF. Uansett hvordan det går, så blir det en solid hardøkt og en god måte å komme igang med sesongen på. Det er bare en ting å gjøre, kline til og se hvordan det går 😉 Denne gangen har jeg til og med egen heiagjeng på 5 som jeg vil passere flere ganger underveis, det blir stas!

Uansett hvor tungt det er under løp klarer jeg stort sett alltid å presse frem et smil 🙂

Tross en dag ekstra i forhold til det “vanlige” synes jeg februar gikk sjokkerende fort unna! Ikke at det gjør meg noe, da det er mye å glede seg til fremover, men tiden går fryktelig fort unna når man har det moro. Det har vært flere turer til fjells i februar, så har fått stått en god del på både nedover- og bortoverski, i tillegg til den vanlige treningen, så tiden utenom jobb har vært ganske innholdsrike. Ikke minst er det digg at det endelig er lyst ute når man kommer hjem fra jobb, og påsken er ikke så langt unna, gleder meg til noen dager ekstra med fri.

For å oppsummere treningen for februar veldig kort, det har gått meget bra. Havnet på rundt 40 timer denne måneden, og selv om jeg ikke skal gå i detalj, så har det vært meget variert. Har fått gjennomført intervalløktene mine på sykkel på en god måte, har kommet igang med intervaller på løp igjen, fått løpt jevnt med rolige langturer, svømmingen går sin gang også har jeg fått tid med ski på beina, så det har vært en god og variert måned. Men beste av alt var å runde av månedens siste dag med 20 minutter FTP test på sykkel. FTP står for Functional Threshold Power, og skal være den watten man klarer å holde i snitt over en time på sykkelen. 95% av snittet man klarer på de 20 minuttene stemmer vitenskapelig ganske bra i samsvar med hva man klarer å holde i en time, men det beste med en sånn test er at det gir et godt svar på hvordan man ligger an med formen. 20 minutter er ikke så lenge, men jeg kvier meg hver gang før jeg skal kjøre en sånn test, da det er fryktelig, fryktelig vondt. Man skal gi alt under en sånn test, og gjør man det riktig starter man hardt, men kontrollert, og øker jevnt og trutt i siste halvdel, noe jeg klarte også denne gangen. Ikke nok med det, jeg fullførte testen med et snitt på 1 watt høyere enn fjorårets bestenotering, og attpåtil med snittpuls 6 slag lavere. Det var et veldig godt svar å få at jeg ligger såpass godt an allerede nå, men samtidig kan man jo undres om jeg tok i nok siden snittpulsen var såpass mye lavere, men det dveler jeg ikke så mye over. Samtidig betyr det også at treningsøktene fremover blir tøffere, for med forbedret FTP så betyr det at intervallene mine må kjøres på høyere watt enn jeg har gjort i det siste, siden intervallene kjøres ut i fra en gitt % av FTP. Så forbedringen gjør at intervallene må kjøres med høyere watt, men det handler jo uansett om å bli bedre og da må man tåle å ha det litt vondt 😉

Nå blir det nok ganske like opplegg i mars som februar, kanskje prioritere volum enda mer for sykkel og løp enn hva som har vært tilfelle til nå. Men jeg fortsetter å kjøre 2-3 gradvis tøffere uker før jeg tar en rolig uke, jeg kjenner at denne strukturen har fungert fint til nå og jeg har mye mer overskudd enn ifjor, til tross for at jeg startet nesten en måned tidligere med oppkjøringen foran denne sesongen. Nå er det faktisk kun en måned igjen til sesongen begynner for min del, med Fredrikstadløpet 21km som jeg deltar på for første gang. Jeg hadde ikke engang hørt om dette løpet, men kom over den litt tilfeldig via Kondis sin terminliste og synes den så såpass interessant ut at jeg meldte meg på. Opprinnelig var Holmestrand Marathon (også 21km) planen, men det fristet mer å kombinere førstnevnte med en helg på hytta, som er like i nærheten. Jeg gleder meg til å komme igang, selv om jeg ikke har noen andre ambisjoner i Fredrikstad utover å teste formen. Jeg får legge inn litt innsats i å få opp farten i beina denne måneden, så blir det nok en god opplevelse. Men nå skal helga nytes 🙂

Hei å hå!

Da var vi over i februar, og kommer stadig nærmere lysere tider og bar asfalt, og jeg skal ikke nekte for at jeg gleder meg til å komme igang med utesykling igjen. Men samtidig nyter jeg vinteren til det fulleste, kom akkurat hjem fra en fantastisk morsom helg med hundekjøring og langrenn på Sjusjøen. Hundekjøringen var julegave fra samboeren min, og det var utrolig gøy å prøve det for første gang, det blir nok en gjentakelse av det!

Januar ble alt i alt en ganske god måned, føler jeg fikk gjort stort sett det jeg hadde sett for meg og føler at jeg er “i rute”. Har hvilt ved behov og samtidig kunnet hatt nok trykk på de harde øktene, slik at det har blitt god kvalitet på intervallene. Treningstiden min har fordelt seg slik i januar:

Sykkel/spinning: 12 timer 42min
Svømming: 8 timer
Jogging: 8 timer 45min
Styrke: 3 timer 45min
Langrenn: 7 timer 50min

Totalt: 41 timer

Totalt sett godt fornøyd med volum og belastning. Volummessig ca det samme som januar i de 2 foregående årene, men føler jeg ligger litt bedre an allikevel, spesielt om jeg sammenlikner wattverdiene mine fra januar ifjor til i år (skal sies jeg begynte å trene med wattmåler først da, så det har nok også litt å si at jeg brukte tid på å bli kjent med den da). For det meste har jeg kjørt intervallene mine på sykkel, også hatt en og annen rolig spinningøkt, men har ikke hatt mulighet til særlig  lange økter av gangen.

Svømming føler jeg også jeg ligger bedre an enn ifjor, jeg har fokusert mer på å jobbe med teknikken nå enn jeg gjorde ifjor og føler jeg endelig begynner å forstå litt hvordan mekanismene her fungerer. Kommer meg også jevnlig på SSK Skjetten Tri sine fellestreninger, som er veldig gode både på å fokusere på teknikk samt at vi kjører litt hardt i siste halvdel av økta. Det går fremdeles ganske tungt ofte, men er bedre enn ifjor føler jeg. Klarer stort sett å holde meg greit under 2min/100m selv uten våtdrakt, så får håpe det er et godt tegn (selv om jeg først nå har begynt å tracke innendørs øktene mine med klokke).

Jogging har jeg brukt en del tid på å komme meg etter en betent slimpose i ankelen, og den er forsåvidt ikke 100% enda heller, så her skynder jeg meg langsomt. Men prøver å ta 2 økter i uka, der den ene økta varer rundt en time og den andre i halvannen-2 timer. Kjører stort sett bare rolig, men ofte i kupert terreng, så pulsen får testet seg litt. Førstnevnte økta blir annenhver uke enten byttet ut/supplert med en innendørs intervalløkt på Bislet, der jeg bidrar som ledsager for blinde/svaksynte i Team RP. Veldig givende og spennende! Men før hver løpetur sørger jeg for å varme godt nok opp og passe på at jeg ikke har noe smerter, jeg tar ingen sjanser her nå, selv om jeg gjerne skulle løpt mer.

Styrke prøver jeg å kjøre en gang i uka, hovedsakelig bein og kjernemuskulatur. Dette er mest for vedlikehold, men jeg legger på ekstra vekter og passer hele tiden på at det blir ekstra utfordrende sånn at jeg blir sterkere. Synes styrketrening har blitt moro igjen, etter noen år hvor det var mest pes, så det er jo bra.

Langrenn gjør jeg kun fordi jeg synes det er gøy, også er det så digg å dra ut i marka! I tillegg er det suveren trening! Ble altfor få turer ifjor, så kommer til å ta det kraftig igjen i år, og her går jeg ikke hardt, går kun for nytelsens skyld 🙂 Kunne også tenkt meg fatbike, men det blir så mye utstyr som samler seg opp, så jeg velger å heller komme meg ut på vinterens rolige langturer med joggesko eller langrennski, synes det er like kos egentlig.

Det var litt om hvordan jeg trener innen de ulike grenene. Jeg kommer til å fortsette ganske likt i februar, i tillegg til at jeg satser på noen dager på nedover-ski, skal både til Trysil og Hafjell de neste ukene. Skal nyte vinteren for alt det er verdt, men samtidig også glede meg til vår og bar asfalt 😉 Nå er det faktisk nøyaktig 2 måneder til jeg sesongdebuterer med Fredrikstadløpet, hvor målet er å løpe under 1:30 på halvmaraton! Det blir spennende!

Hallais!

Da ble det en stund siden sist, men det har skjedd veldig mye, for å si det sånn. Desember er, mildt sagt, en måned med veldig mye trykk på jobben, i tillegg til at gaver skal handles ferdig, og diverse sosiale ting som et par julebord (som gikk rolig for seg). I tillegg har jeg blitt samboer, siden Silje fikk seg jobb i Nittedal fra 01.01 så har hun flyttet inn hos meg, og det er veldig hyggelig, selv om det har vært en utfordring å få plass til ting og tang i min ikke altfor store leilighet. Midten av desember tok jeg meg også noen dager ekstra fri for å dra til Calpe med kompis Mario slik at vi fikk noen fine dager med sykling i varmen. Det var rett og slett herlig, ble flere lange turer og en full dag i fjellene, noe som gav mange fine opplevelser og var et godt avbrekk fra hverdagen. Syklet mye i Calpe/Javea/Altea området, og beveget oss en del innover i landet i fjellene, samt at vi også hadde flere fine turer langs kysten, så det ble nesten 400km på knappe 4 sykkeldager, noe som var bare kos. Det ble første sykkelferien min, men absolutt ikke den siste. I tillegg hadde jeg 11 dager sammenhengende juleferie, så det gjorde godt å få ladet batteriene litt.

Sykkelferie i Spania i desember=nyt

Treningsmessig ble 2015 et ganske bra år. Pga situasjonen med pendling osv var det forventet lavere volum enn 2014, men fakta ble at 2015 kun hadde 20 færre treningstimer enn 2014, så det var bedre enn forventet. Men jeg har fortsatt en del å hente på gjennomføring og kvalitet på øktene, var en periode på flere måter der jeg følte meg “stinn” i lårene, noe som jeg i etterkant vet er et klart symptom på feiltrening, så jeg må bli flinkere til å lytte til kroppen og ta det roligere i perioder, selv om jeg også har blitt bedre på dette. Men man lærer hele tiden. Jeg er iallfall godt igang med oppkjøringen til 2016, og startet ca en måned tidligere enn ifjor, så wattverdiene mine nå ligger allerede på tilsvarende nivå jeg hadde i starten av mars 2015, noe jeg er godt fornøyd med. Får håpe det fortsetter å øke jevnt og trutt fremover, men skal være forsiktig med hardøktene mine dersom jeg ikke føler meg uthvilt og klar for det, er ikke nå jeg skal brenne opp kruttet. Svømming gjør jeg fast 2-3 ganger i uken sammen med Skjetten Triathlon, også prøver jeg å få til et par rolige joggeturer i uken i tillegg til en styrkeøkt, så det er stort sett sånn ukene mine kommer til å bli seendes ut frem til utesesongen begynner. Da skal volum prioriteres, har allerede satt meg noen mål om hvor langt jeg ønsker å sykle og løpe i 2016, så det blir spennende å se om jeg klarer det. Jeg har ikke meldt meg på noen flere konkurranser, og det tror jeg heller ikke jeg kommer til å gjøre heller så sant ikke noe spesielt dukker opp. Er såpass lange de konkurransene jeg skal delta på at jeg kan fint leve med å kun kjøre de 3, da kan jeg fokusere litt ekstra der istedet. Viktigste for meg blir å opprettholde idrettsgleden og nyte å være ute i naturen og kunne oppleve, samt holde meg skadefri.

Godt nyttår, og velkommen 2016 🙂

Ene toppen vi klatret til på “fjelldagen” vår

Helt greit å bo her ja

Har brukt endel tid på å tenke gjennom dette med motivasjon, da det er noe jeg må minne megselv på iblant. For det er sånn med de aller fleste av oss at vi må prioritere, hver eneste dag. For min del har jeg en forutsigbar arbeidstid 8-16 i en jobb jeg trives veldig godt i, samt at familien min, kjæresten min og vennene mine er utrolig viktige for meg slik at det sosiale naturligvis må prioriteres høyt. I tillegg til det melder jeg meg stadig på “hårete” utfordringer som er fysisk og psykisk tøffe, og som krever en del forberedelser og trening avhengig av hvor god opplevelse jeg ønsker å få ut av det. Når man i tillegg trenger tid til hvile så føles plutselig de 24 timene i døgnet man har til rådighet veldig, veldig lite ut. Det har i tillegg kommet mye artikler rundt dagens “prestasjonskultur” og den har absolutt preget meg til tider, og jeg har merket litt press underveis, selv om det ikke har vært noen som direkte har lagt det på meg. Jeg har også latt meg påvirke av media, sosiale medier, +++ Var redd for å ikke ha trent nok, riktig nok, langt nok, etc etc.

Men så begynte jeg å gi faen…

Innså at alle har forskjellige utgangspunkt og forutsetninger, derfor kan en person som sykler halvparten så langt som meg et år være raskere enn meg på sykkel, og jeg være raskere enn en annen som sykler det dobbelte av meg. Drite i hva alle andre gjør, og konsentrere meg kun om megselv og hva jeg kan gjøre bedre, ta de små stegene istedenfor å plutselig endre veldig på ting og få en motivasjonssmell. Drite i om jeg ikke får gjennomført en treningsøkt som planlagt, være heller glad for det jeg får gjort. En og annen treningsøkt som utgår eller blir roligere enn planlagt går fint, formen forfaller nemlig ikke for det. Dessuten er jeg mye gladere nå som jeg har et mindre rigid forhold til ting. Og jeg presterer faktisk bedre.

Fakta er at jeg begynte så smått med kondisjonsidrett i en alder av 27 år. Jeg holdt på med litt forskjellige idretter når jeg var yngre, jeg løp 800 og 1500meter frem til 7. klasse, og har spilt fotball en del år (hovedsakelig som keeper). Fotball gav jeg meg med helt som 23 åring, og mesteparten av 20-årene gikk til fest og Playstation spilling. Jeg trente styrke sporadisk på SATS, men stod riktignok en del på alpint på vinteren (selv om afterski’n var vel så viktig!), så da jeg løp halvmaraton for første gang i en alder av 27 år var formen pill råtten, og jeg endte med DNF. Nå, litt over 4 år senere, har jeg kommet en lang vei fra dette, og den halvmaratonen er fremdeles min eneste DNF. Men jeg har hele tiden tatt det gradvis, og hadde noen sagt til meg for 5 år siden at jeg ville ha gjennomført det jeg har gjort hittil hadde jeg aldri i verden trodd på de! Ja, treningsmengdene har selvsagt gått på bekostning av fest og Playstation, men det er til det bedre, og nå er jeg 12kg lettere og kolesterolet mitt har gått ned, uten at jeg har gjort noen veldig store justeringer på matfronten eller gått inn for vektnedgang på noe tidspunkt. Jeg prøver bare å følge prinsippet litt bevegelse hver dag, og prøve å holde søtsaker på et minimum i hverdagene, selv om jeg riktignok knapt går en helg uten at godisskålen fylles opp 😉

Som jeg nevnte i starten, jobben min, familien min, kjæresten min og vennene mine er viktige for meg. De skal ha sitt, de har stilt opp for meg, jeg ønsker å være der for de så mye som jeg kan. Derfor blir treningen flettet inn når det passer, og jeg prøver å tilstrebe å være så fleksibel som mulig ovenfor mine omgivelser. Men det gjelder å være flink å planlegge, og klare å se ting i større perspektiv og ikke bli for rigid. Jeg kommer aldri i verden til å være motivert nok til å trene 15-20 timer ukentlig ved siden av jobb og utelukkende spise sunt, det er ikke meg, og det ville aldri gjort meg lykkelig. Den fine balansen jeg har klart å opparbeide meg idag er bra, den gjør meg lykkelig, og den skal jeg holde på. Jeg kan også legge opp sånn at enkelte uker skal jeg ha fokus på å ha høyt volum (noe jeg avtaler i “heimen” på forhånd) mens andre uker blir det færre timer men høyere intensitet, og mer fritid. Triatlon er for meg en hobby, som jeg liker veldig godt og vil fortsette å gjøre så lenge jeg er motivert. Den dagen jeg ikke har lyst lenger så slutter jeg nok å delta i konkurranser, men å holde meg aktiv og ha mål å jobbe mot kommer jeg ikke til å gi meg med. Jeg lever utmerket godt med å være “listefyll”, det viktigste er at jeg har gitt alt jeg kan også får plassering bli som den blir, men jeg har likevel mål om å holde meg såpass sprek at jeg er godt innenfor øvre halvdel av resultatlisten 😉

Nå har jeg snakket litt om hvordan jeg generelt tenker, men hva er det som motiverer meg til å pushe grensene mine innen kondisjonsidrett? For min del er jeg med på ting for opplevelsens skyld og samtidig sprenge egne grenser jeg så på som umulige for 4-5 år siden. For meg er førstnevnte viktigst, jeg har alltid vært veldig glad i å reise og oppleve nye ting, som nye kulturer og prøve nye matretter, så det ligger i blodet mitt å hele tiden ønske nye opplevelser. Derfor streber jeg etter å få prøvd så mange forskjellige konkurranser som mulig, fremfor å prøve å “perse” i samme konkurranser år etter år. Motivasjonen min ligger først og fremst i opplevelsene, men når jeg først er der gjør jeg mitt ytterste for at det skal bli gode opplevelser, både i forhold til å “gi alt” underveis og samtidig forsøke å nyte reisen. Jeg setter meg veiledende mål på forhånd og delmål underveis, men disse er av underordnet betydning for meg. Ja, jeg jobber hardt mot de og sørger for å gjøre treningsjobben skikkelig, men det skal ikke gå utover jobb og mine nærmeste. Og jeg skal også kose meg og nyte livet underveis, triatlon er for meg kun en hobby som jeg liker veldig godt, og som gir meg mye positivt. Siden det er naturopplevelsene jeg er mest opptatt av, er det ganske sannsynlig at Ironman København neste år blir min første og siste Ironman konkurranse jeg kjører. Gleder meg veldig til å oppleve folkemengden og all Ironman-sirkuset, men det er ikke et arrangement som er “typisk meg”. Jeg kjenner heller ikke noe stort “sug” etter å delta på IM 70.3 Haugesund heller, da vil jeg nok heller velge Challenge Tønsberg pga reiseveien. Et arrangement som Oppland Xtreme Triathlon derimot er akkurat sånn type konkurranse jeg liker, med flotte naturopplevelser og et liten, men veldig bra crew som står på. Men det er så mangt jeg har lyst til å oppleve, så må bare starte et sted og bygge på 🙂

Da var det på tide å skrive litt her igjen, for å oppsummere den siste tiden hvor jeg har kommet godt igang med grunntreninga mot 2016 sesongen. Etter Oslo Maraton tok jeg meg noen uker med ren treningsfri, både fordi jeg hadde blitt ganske forkjøla og fordi jeg trengte å lade ut skikkelig. Det hjalp veldig å få slappet av og la kroppen hente seg inn litt, samt bygge opp ny motivasjon og frisk pågangsmot.

Jeg bestemte meg tidlig for å gjøre litt endringer på opplegget mitt iår. For det første så starter jeg oppkjøringen en måned tidligere enn jeg har gjort de siste årene. Derfor tar jeg meg også bedre tid til å “skynde meg langsomt” og sørge for nok variasjon sånn at jeg ikke går lei så fort. I tillegg kommer de fleste øktene mine nå for tiden til å gjennomføres på lyst-prinsippet, gjøre det jeg har lyst til, noe som igjen henger tett sammen med å se an dagsformen og overskuddet. Heller prioritere hvile eller en rolig økt fremfor å presse seg gjennom en dårlig gjennomføring av en hardøkt. Så får man heller justere litt underveis. Men i utgangspunktet tenker jeg å i mest mulig grad ha følgende ukesplan ut året:

1-2 styrketreningsøkter: 1 med få reps(5-6) 1 med flere reps(10)
2 intervalløkter på sykkel: 1 kortintervall og 1 med lange terskelintervaller
1-2 svømmeøkter
1 rolig tur med løping (slitt med en vond akilles, så begrenser løpetrening)

I tillegg kan jeg bytte ut/supplere øktene med blant annet langrenn(hvis snøen kommer) og elghufs, samt at jeg legger inn sone 1 økter på sykkel når jeg har tid, for å bli godt vant til å sitte på sykkel igjen før sesongen drar seg til.

Jeg var nylig hos Duke Sports på Råholt og tok en laktatprøve på sykkel, for å sette treningssonene mine riktig. Måten denne testen skjer på er at man varmer opp, og så skal man stikkes i fingeren hvert 5.min for å måle laktatnivået i blodet mens motstanden går opp, for å avgjøre hvilken puls/watt man går over til å produsere mer laktat enn kroppen kan kvitte seg med. Når man passerer denne grensen stoppes testen, og resultatene klargjøres. Wattresultatene for min del var absolutt ikke oppløftende, så det var nok greit å komme igang så tidlig som jeg har gjort nå. Uansett veldig nyttig å få nye pulssoner å trene etter der jeg ikke bruker wattmåling (løping, spinningsykkel, etc). Jeg kommer også til å kjøre en 20 minutters test om et par ukers tid for å teste fremgangen. Får håpe den peker i riktig retning, jeg er blitt mye mer bevisst på å enten trene enten rolig eller hardt sånn at jeg styrer mest mulig unna “halvhard” trening (høy sone 2/lav sone 3). Skal være disiplinert nok i vinter, så får jeg sørge for å følge opp når utesesongen starter i mars/april også, og ikke bli for ivrig med å bli “fort ferdig” eller å tenke “dette går altfor sakte”.

Jeg synes det virket så lenge siden, når jeg en gang i november fikk beskjed om at jeg hadde fått plass på Oppland Xtreme Triathlon, som skulle bli min debut på full-iron distanse. Nå er det bare 3 dager igjen til jeg er på plass på Lyngstrand for å ta meg over Randsfjorden, Valdresflya, Otta og til mål på Rondvassbu. Tiden har gått styggfort, så det føles litt rart at det nå bare er snakk om noen få dager igjen, men jeg har brukt mye tid på å forberede meg så jeg er ganske rolig. Spent? Ja, absolutt, men ikke nervøs og full av negative tanker. Det får gå som det går, i mål skal jeg, og eneste jeg kan på forhånd si er at jeg neppe er førstemann eller sistemann i mål.

Når det gjelder forberedelser så føler jeg meg sånn ok forberedt. Når det gjelder trening så er svømmingen helt grei, jeg har gjort noe fremskritt fra ifjor og jeg får ta det i eget tempo bare, svømming har aldri vært min sterke side. Har vært ujevnt med svømmetreninger i perioder, men alt i alt har jeg holdt det greit igang gjennom både høsten, vinteren og våren. Får jeg meg 2-3 svømmeøkter utendørs den neste uken så bør dette gå an å komme seg gjennom, selv om jeg aldri har svømt 3,8km sammenhengende før. Det er uansett ingen grunn til å stresse, startfeltet er lite og det er god plass, så da er det bare å ta denne etappen i sitt eget tempo som “oppvarming”.

Sykkel har jeg dessverre ikke fått gjort så mye av som jeg hadde håpet. Veldig mye tid i helgene har gått til reise, så rolige langturer har det blitt svært få av, samt at de virkelig harde kortintervallene har det også blitt for få av. Ikke helt ideelt, men jeg har likevel fått syklet såpass tidligere at jeg føler meg klar for 200km, er veldig trygg på den nye sykkelen og er mer bekymret for korsryggen enn for beina. Får bare være flink å bytte posisjon ofte, samt stå og trå i korte bakker, sånn at jeg klarer å holde aeroposisjon på flatene og nedover mest mulig. Opplading på sykkel har ikke vært optimal, men kan heller ikke sies å være et stort problem, 200km kommer jeg til å klare fint. Dessuten så resultatene på intervallene i “testbakken” min nylig ganske bra ut, det var til og med bedre tider enn perioden ifjor da sykkelformen min var på sitt beste.

Løpingen er jeg derimot veldig trygg på, og er egentlig glad for at den kommer sist. Har deltatt på endel løp iår, korte og lange, og det har egentlig gått temmelig bra slik at jeg føler meg trygg på både løypeprofilen og distansen. Uansett kommer det til å gå ganske mye oppover etter ca 22km, så her får jeg gå litt også, men skal prøve å holde løpesteget mest mulig igang siden motbakkeløping er en av mine sterkere sider. Det er bare å gjøre så godt man kan og ta det som en opplevelse. Tidsmessig er det vanskelig å si hvor lang tid det vil ta, jeg har ikke noe sammenlikningsgrunnlag fra før, men her skal plassering og tid være underordnet, det viktigste er å fullføre, noe jeg vet at jeg er god til.

Men der jeg er aller best forberedt er nok på det mentale plan og på rammene rundt. Jeg har brukt mye tid på å visualisere løypa, forberede meg på hva jeg skal tenke når det kjennes tungt ut og hva jeg skal si til megselv for å få opp “tenningen”. Jeg har noen virkemidler å ta i bruk her, og har sett for meg løypa og hva jeg kan møte på underveis, også har jeg brukt mye tid på å glede meg til løpet. Jeg har også planlagt veldig mye av opplegget rundt sammen med min supre support-gjeng som teller 3 stk, og vi gleder oss veldig til denne opplevelsen. Alt i alt føler jeg meg veldig trygg, og går inn i de siste dagene før konkurransen uten særlige nerver. Det kan nok hende det drar seg til nærmere konkurransen, men jeg drar også nytte av alle erfaringer jeg har fra ulike ritt og konkurranser de siste årene, spesielt de jeg dannet meg under Trondheim-Oslo og AXTRI ifjor, som er de lengste konkurransene jeg har deltatt på hittil. Nå skal jeg bryte nok en barriere med debut på full-irondistanse.

Jeg er klar og jeg gleder meg!

Det ble en god og lang pause fra bloggingen her, men mye måtte nedprioriteres da de første månedene av 2015 har vært hektisk og slitsomme, og har vært periodevis på minussiden når det gjelder energinivå. Men heldigvis har jeg kommet meg greit ovenpå energimessig, og ting begynner heldigvis å gå seg til. På lørdag var det sesongstart med Sentrumsløpet, og jeg var temmelig spent, selv om siste test før løpet gikk temmelig bra. Jeg har slitt med endel vondter på venstresiden av hofta i vinter, så løpetrening har måttet bli nedprioritert i større grad enn jeg hadde håpet. Heldigvis er jeg mye bedre nå, selv om jeg merker den fortsatt til tider, så må bare fortsette å være flink til å tøye godt ut og bruke foamroll aktivt fremover.

Jeg hadde ved påmelding håpet for første gang å bryte sub40min grensa, men i månedene og ukene før løpet begynte jeg gradvis å innse at det kunne bli i tøffeste laget å klare det allerede nå. Jeg tok en test tidligere i uken før løpet for å teste formen litt, og fant ut da at farten i beina var god, men det var pusten/pulsen som stoppet meg. Hadde justert ned forventningene og bestemte meg noen uker før for å bare “ta det som det kommer”.Jeg skulle nyte turen og opplevelsen, det var tross alt første gangen jeg skulle løpe Sentrumsløpet.

Klar før start

Dagen kom, og jeg fikk meg en god natts søvn og god frokost+lunsj før løpet. Siden starten min ikke var før 16:00 så hadde jeg god tid til å sove ut på morran og ta alt med ro, var kun ute en liten gåtur for å ordne litt småærend. Kom meg inn til Oslo en time før start, og bare gikk litt rundt før jeg begynte å varme opp en halvtime før start. Det var kjølig vær ute, men heldigvis hadde det sluttet å regne så det virket som greit løpevær. Silje tok vare på sekken min og skulle gå litt rundt i sentrum før hun heiet meg inn ved målgang. Jeg fikk varmet godt opp, traff på Torbjørn, som også er Merida Ambassadør, og vi fikk slått av en liten prat før start. Varmet opp litt til før jeg stilte opp ca midt i pulje 1, hvor jeg også møtte på Jørgen, så rakk 2 ord med han før startpistolen smalt.

Prøvde bevisst å holde igjen litt i starten og ikke stresse av alle som fyker forbi meg, for jeg hadde bestemt meg for å åpne kontrollert da det var et par seige stigninger i starten (opp Slottsbakken og deretter oppover mot Frognerparken). Allerede etter 1km ser jeg pulsklokka mi sier at jeg er langt inne i sone 4, og er redd jeg kan ha åpnet litt hardt. Men beina kjennes greie ut, og jeg holder fokuset på teknikk og på å puste så rolig som mulig. Det fungerer, og etter å ha kommet meg til Frognerparken ser jeg at jeg har åpnet på et snitt på ca 3:57min/km, så jeg er overrasket over å se at jeg har åpnet såpass solid. Men utnytter mulighetene jeg har til å spa på litt ekstra i nedoverbakkene, løper kontrollert der det går oppover og bare fokuserer på jevn fart hele veien. Frognerparken gikk veldig greit, jeg var snart halvveis og selv om pulsen var ganske høy så følte jeg at jeg hadde kontroll, og jeg nærmet meg styggfort halvveis. Så kom Bygdøy allé like etter 5km skiltet, og den første stigningen der var tung! Jeg måtte bare sette ned tempoet her og fokusere på å ikke brenne av for mye, visste jeg lett kunne ta igjen det like etterpå. Jeg har ikke trent nok bakker, så det var ikke vits i å ta i for hardt, men så ved neste passering at jeg lå godt an til å løpe på under 40min, så jeg var ikke stresset over å måtte roe ned litt her. Kom meg gjennom Bygdøy Allé fint og nedover Ruseløkka prøvde jeg gi på litt ekstra, men dæven for en vind jeg møtte! Endte heller med å legge meg i ryggen på en foran meg og spare litt krefter, og fikk skrudd opp tempoet noe etter dette. Når jeg kom meg til Akershus festning så skjønte jeg at dette kom til å gå veien, jeg kom til å klare sub40min med glans! Nå ble jeg veldig rolig og slappet helt av mentalt, nå skulle jeg bare spa på frem til mål og løpe jevnt hardt. Langs kaia var det ganske vondt, men nå var det så lite igjen at det skulle gå fint. Inn i Karl Johan og bare gjøre unna siste bit nå, så kunne jeg kose meg resten av dagen. Men Karl Johans gate ble ganske tøff, det gikk gradvis oppover og jeg følte at jeg ble passert av mange flere enn jeg klarte å passere, men holdt jevne steg oppover. Hadde ikke nok krefter til en sluttspurt, som jeg vanligvis pleier å ha, men har ikke trent nok på det eller bakkeløping i år så da blir det sånn. Holder jevn fart mot mål og ser på høyre siden om jeg kan klare å se Silje blant tilskuerne, og det gjør jeg like før mål, noe som gjorde opplevelsen enda mer spesiell! Vi har bare vært sammen i 4 måneder, så det var første gang hun så meg i aksjon og det gjorde alt bare enda bedre. Jeg kom i mål og stoppet klokken på under 39 minutter, mye bedre enn jeg hadde trodd på forhånd! 38:39 fant jeg fort ut var offisiell tid, så det var en utrolig god følelse!

Tok imot medaljen og drakk litt sportsdrikke før jeg møtte Silje som stod klar med gratulasjoner, herlig start på sesongen med ny, solid pers på mila! Den gamle som ble satt for 1,5 år siden var på 40:24, så dette gav en god start på sesongen og god selvfølelse. Alltid hyggelig å vite at man ligger bedre an enn man frykter, men jeg har fortsatt mye jobb å gjøre frem til Oppland Xtreme Triathlon og full iron debut om 2 måneder. Men dette er et godt steg i riktig retning, og en fin treningsøkt i å presse seg selv, jeg klarer å presse meg mye hardere med startnummer på brystet, rart det der 😉 Nå skal jeg ha en god treningsuke før det er på’n igjen til helga med Råskinnet. Blir 3. året på rad med Råskinnet på meg, og i år prøver jeg meg på start i pulje 1, så det blir tøft, vått, vondt og gjørmete, men dæven så moro a gitt 😉