Da var det igjen tid for en liten oppdatering, selv om tittelen i grove trekk oppsummerer det meste. Jeg kom hjem fra ferie i Roma forrige uke, etter å ha tilbragt 6 flotte dager der med Silje. Det var første tur til Roma for oss begge, og det ble en helt topp opplevelse på alle måter: masse flott å se på, god mat og gelato, og en god blanding av turist og avslapping. Selv om vi naturligvis fikk med oss alt det kjente, som Pantheon, Trevi-Fontenen, Spansketrappen, Villa Borghese, Colosseum, Sistinske Kapell og mye mer, så var det like flotte byggverk/skulpturer nesten uansett hvor i byen man var, vi storkoste oss og vender definitivt tilbake! Det var et avbrekk vi trengte, og det beste av alt var at vi var heldige med været mesteparten av tiden, med 20-25 grader og sol 5 av 6 dager. Shorts og t-skjorte vær var deilig etter en lang vinter!

Roma var en fantastisk by!

I forrige innlegg gikk jeg høyt ut med årets konkurranseplan, som jeg gledet meg veldig til. Vel, ting forandrer seg, så jeg står plutselig med endel tomrom i kalenderen min. Enebakk Rundt, Holmenkollstafetten og Glommaløpet går som planlagt før Celtman. BDO-Mila Lillestrøm ble dessverrre berammet en måned senere enn den har vært de foregående årene, så å løpe denne med “full gass” bare 4 dager før Celtman blir håpløst, så denne er jeg tvunget til å droppe/kjøre i roligere tempo, så jeg mister uansett en konkurranse som ville gitt meg en god test av formen. Men jeg får prøve å få med meg en kompis eller 2 og pushe hverandre noen runder i samme løype. I tillegg ble det til slutt bestemt at Halvkællen måtte avlyses, grunnet manglende godkjenninger fra Statens Vegvesen. Veldig beklagelig, jeg hadde gledet meg enormt til å delta på denne hyggelige konkurransen iår, samt at det var eneste mulighet for meg å kjøre en triatlon før Celtman. I tillegg er det 99% sikkert at jeg må utsette Swedeman til 2019, det vil neppe la seg gjøre iår. Mer om dette vil jeg forklare senere, men det er ingen dramatikk knyttet til det kan jeg forsikre om.

Selv om det er synd at en god oppkjøringsplan må endres, så må man være løsningsorientert. Jeg kommer ikke til å legge inn flere konkurranser før Celtman, men jeg legger opp til en treningsplan med litt flere og lengre økter, samt en “big day” ca 3-4 uker før Celtman, hvor jeg svømmer, sykler en langtur og løper etter det, for å simulere en lengre triatlonkonkurranse og få øvd på overgangene igjen. Det er kun i underkant av 2 måneder til Celtman, så fremover handler det om å få inn noen flere langturer på sykkel+løp, samt holde trykket oppe på svømmingen. Nå har jeg en god helg i vente med treningsleir i regi av klubben min-SSK Skjetten Triathlon, hvor det blir mye tid til både svømming, sykling og løping, i ulik intensitet. Det er første gang klubben arrangerer noe sånt, og jeg har troa på at opplegget blir bra.

Digg å endelig sykle ute igjen

I og med at planen om Swedeman i august bortfaller, står jeg pr nå uten konkurranseplaner etter Celtman. Jeg regner med å finne meg 2-3 konkurranser sånn at jeg har noe å trene mot gjennom sommeren. Jeg har laget meg noen tanker om hva jeg kunne tenke meg, men inntil det er avklart holder jeg det for megselv. Men det blir mest for moro skyld, det er jo derfor jeg driver med dette 😉

Da får jeg ønske god helg 🙂

Etter et langt avbrekk her så er det vel på tide med en liten oppdatering på ståa. Men først må jeg berømme OL-utøverne våres med et fantastisk mesterskap, det har vært så moro å følge med! Jeg er svært glad i vintersport, og har fulgt med i spenning hver eneste dag. Høydepunktene er mange, men for meg som alpin-interessert var det ekstra stort at Aksel Lund Svindal fra Kjeller tok vårt aller første OL-gull i utfor! Vi har vært nære på flere ganger, men endelig gikk det, og desto morsommere at det gikk til akkurat han, spesielt med tanke på de alvorlige skadene han har hatt og at han er en utrolig hyggelig fyr! Jeg har pratet med han ved flere anledninger tidligere, da faren hans er nabo med foreldrene mine, og han er like avslappa og jordnær som han fremstår i media! Utrolig moro var det også med Ragnhild Mowinkel, som tar våre første medaljer på kvinnesiden i alpint siden 1936! I tillegg ble det en rekke andre store opplevelser i årets OL, skal jeg oppsummere samtlige blir dette innlegget altfor langt, men det er bare helt fantastisk at det ender med at vi setter ny rekord i antall medaljer under ett og samme vinter-OL (39), og at vi (og Tyskland) også utlikner Kanada sin rekord for antall gull i samme vinter-OL (14). Et fantastisk mesterskap fikk en perfekt avslutning med Marit Bjørgens herjinger på 30km klassisk, der hun samtidig ble tidenes mestvinnende vinter-olympier! Jeg velger å glemme skandalene, korrupsjonen og Russland for et lite øyeblikk og sier bare takk for store og små gleder fra Pyeongchang!

For å komme litt tilbake til meg, jeg har da gjort andre ting utover å se OL i det siste, ganske mye forskjellig egentlig. Kort fortalt, jeg ligger greit i rute for det som skal skje utover året. Svømming går den rette veien, har absolutt tatt nye steg i bassenget i vinter og det er moro å være i hallen om dagen. Sykkeltreningen ligger jeg også godt an med, intervallene sitter som de skal men totalvolumet må opp i ukene som kommer for å stille best mulig forberedt. Løp har det blitt for lite av de siste månedene, men opptrappingen er igang og jeg vet at jeg har god tid, løping er den disiplinen jeg har best kontroll på. Iår har det rett og slett fristet mer å stå på alpint enn å løpe, så har istedet tilbragt mer tid på å kjøre skogsløyper i vinter.

Sesongplanen min er ikke skrevet i stein, men foreløpig ser den slik ut:

1. mai – Enebakk Rundt
5.mai – Holmenkollstafetten
?mai? – BDO-Mila Lillestrøm
26. mai – Glommaløpet
3. juni – Halvkællen
16. juni – Celtman Extreme Scottish Triathlon
23. juni – Østfold Triathlon (sprint)
11. august – Swedeman Xtreme Triathlon (?)

Jeg føler jeg får en ok oppkjøring til hovedmålene med denne planen, så jeg er godt fornøyd med hvordan den ser ut. Landeveisrittet Enebakk Rundt kjørte jeg i 2013 og 2014, og har absolutt noe uoppgjort med denne, da jeg har vært uheldig begge ganger Får håpe det blir et litt hyggeligere gjensyn denne gangen, selv om målet kun er å få en god gjennomkjøring. Det er et ganske kort ritt (84km) så det blir gode muligheter til å kjenne på syra underveis.

Holmenkollstafetten har jeg kun vært med på en gang tidligere, så jeg gleder meg til å oppleve denne igjen som en del av laget til Kondis! Da jeg var med i 2012 løp jeg lille Besserud-etappen, men hvilken etappe jeg får denne gangen er foreløpig uvisst. Uansett, mye folk og en morsom ramme rundt løpet gjør at jeg ser frem til å endelig få deltatt igjen!

BDO-Mila Lillestrøm har jeg vært med på 3 ganger tidligere, og jeg håper det blir arrangert igjen i 2018. Arrangementet er helt gratis og et flott initiativ fra BDO, dessuten går den i min faste treningsløype ved LSK-hallen. Dersom det ikke arrangeres iår så kjører jeg nok et eget “testløp” i samme løype for å teste formen.

Glommaløpet har jeg hatt lyst til å løpe et par år, og iår passer den perfekt inn. Løpet går på grusstier langs Glomma, og starter på torget i Sarpsborg og man går i mål i Gamlebyen i Fredrikstad. Det blir en fin gjennomkjøring på i overkant av 16km (10 miles) hvor målet er utelukkende å få en god treningsøkt og en fin opplevelse. Jeg har aldri løpt Glommastien før så det er noe jeg ser frem til. Får også kombinert det med en helg på hytta på Karlsøy, som ligger midt mellom Sarpsborg og Fredrikstad.

Halvkællen blir arrangert for 3.gang iår, og nå ser jeg frem til å endelig delta selv! Halv-iron distanse i deler av traséen til Østfold Triathlon, med 1900m svøm i Tunevannet, 90km sykkel oppover Trøskenveien og videre mot Våler, og til slutt 21km løp langs Tunevannet. Dette blir også eneste triatlon jeg får kjørt før Celtman, så det blir en nyttig gjennomkjøring for meg. Målet er å komme inn under 5 timer uten å “gå i kjelleren”, det sparer jeg heller til det som skal skje 2 uker senere 😉 Får også kombinert dette med en helg på hytta, så krysser fingrene for pent vær. Det sies at denne er ganske lik Halv/Fet Tri, ikke bare at det er samme distanse, men også at den har en avslappet lavterskel-ramme rundt arrangementet. Det passer meg bra, for Halv/Fet ifjor var en svært hyggelig opplevelse!

Celtman Extreme Scottish Triathlon er årets hovedmål med stor H. Her skal “kjelleren” besøkes både en og 5 ganger underveis, det kommer til å bli en tøff dag. I tillegg til en krevende løype må man ta med i beregningen at været kan bli “hva som helst”, så det er bare å forberede seg deretter. Svømminga på 3,4km blir kald (10-12 grader) og full av maneter, blir interessant å se hvordan det blir. Syklingen er 200km lang, inneholder ingen store fjell, men er kupert og går opp og ned stort sett hele veien. Sterk vind må også påregnes siden vi er på vestkysten av det skotske høylandet. 42km løp går utelukkende på grus/stier de første 18km, og er ganske kupert frem til man skal opp på fjellet Beinn Eighe, der er det bratt og teknisk, og tror definitivt dette blir den tøffeste delen av løpet. Tror den bratte og steinete skrenten man skal ta ned fra fjellet blir vel så tøff som turen opp, men når man er ferdig med det blir turen inn til mål ren lettelse. Har hatt lyst til å gjøre Celtman i noen år nå, så derfor skal jeg satse alt på å være i god slag sånn at jeg klarer cutoff-tiden for å kunne ta ruten over fjellet, noe som vil si at jeg må nå sjekkpunktet T2A (18km ut i løpingen) før det har gått 11 timer. Får jeg gjort jobben fremover så vet jeg at jeg har gode sjanser til å klare det!

Østfold Triathlon har jeg i planen, men foreløpig som “kanskje”. Den går helga etter Celtman, så jeg ser an formen og lysten, men Østfold Tri er såpass morsom at jeg kunne tenke meg å delta igjen allerede iår! I så fall er det sprintdistansen som er aktuell, og det blir kun for moro skyld. Bestemmer meg nok ganske tett oppmot start om jeg deltar eller ikke, men jeg håper å få vært med da det er svært få triatlonkonkurranser her til lands som passer inn i kalenderen min iår.

Swedeman Xtreme Triathlon er jeg også påmeldt, men denne er det litt usikkerhet rundt om jeg får deltatt enda iår. I verste fall utsetter jeg det til 2019, men jeg har et lite håp om at det skal la seg gjøre å være med iår. Uansett, den beslutningen må jeg kanskje vente helt til juni/juli med å ta, og får jeg ikke deltatt så finner jeg på noe annet. Uansett skal jeg sørge for å holde meg i form sånn at jeg stiller klar til denne om den blir aktuell, det er aller første utgave av Swedeman og det hadde vært moro å opplevd Åre på denne måten. Distansen og løypeprofilen er ganske lik Celtman, så dersom jeg får reist så skal jeg klare å være ok forberedt.

Det vil nok komme endringer på planen, men det blir ingen store endringer utover de som er nevnt som usikkerhetsmomenter ovenfor. Nå gjenstår det bare å gjøre resten av treningsjobben. Jeg har hittil vært heldig i oppkjøringen og unngått både skader og sykdom, det som gjelder fremover nå er å få trappet opp volumet og få inn flere, lengre økter, da begynner det å hjelpe. Jeg har også fått trappet ned på noen av medisinene mine som påvirket meg mest ifjor (betablokkere), så kroppen er på vei tilbake til der den var før sykdommen. Det er mye moro i vente når snøen smelter, men nå skal jeg nyte vinteren litt til, nå er det avreise Trysil igjen 🙂

Helt siden jeg fullførte thorXtri har jeg tatt det helt med ro. Jeg var først gjennom en skikkelig runde med forkjølelse, og etter det har jeg vært sliten, både fysisk og mentalt. I denne perioden har jeg trent minimalt, kun for å tildels vedlikeholde formen. Det har hjulpet, motivasjonen begynner smått å komme seg igjen og jeg kan se fremover og glede meg til å gyve løs på nye utfordringer også i 2018. Nå som jeg nyter en roligere periode kan jeg reklektere litt på sesongen som har vært, i tillegg til veien videre.

Jeg kom veldig godt igang med stor iver og motivasjon allerede i første halvdel av oktober ifjor, noe som ble kronet med å sette ny pers på 10km under Hytteplanmila. Fortsatte videre mot jul og alt gikk egentlig veldig bra, før jeg måtte roe ned en periode da flytting ble hovedfokus. Så, bare noen dager etter vi hadde flyttet inn på nytt sted, smalt det: hjerteinfarkt. Heldigvis gikk alt så bra som det kunne gå, og er veldig takknemlig for at jeg fikk rask og god hjelp. Den neste måneden ble treningen å gå flere turer om dagen, før jeg smått kunne begynne å trappe opp mot normalen igjen. Det var både deilig og tungt å komme igang igjen, godt å komme ut og bruke kroppen, men kjente veldig godt at jeg hadde vært gjennom en stor belastning, samt at jeg måtte tilvenne kroppen å gå på medisiner for første gang. Ellers gikk treningen fremover ganske så greit, kun et 2-ukers avbrekk i april grunnet sykdom, ellers normalt.

I mai deltok jeg på mine første konkurranser for året, Ecotrail Oslo og Kongsvingerrittet. I Ecotrail skulle jeg iår nøye meg med 30km, noe som ble en fin, men tung, opplevelse i en fuktig og gjørmete løype. Vilja til å gå i kjelleren var ikke tilstede siste 1/3 delen, men uansett fornøyd med at jeg kom meg gjennom uten å føle noe ubehag i kroppen. Kongsvingerrittet var en grei gjennomkjøring, kun 4 dager etter Ecotrail, så hadde løpet fortsatt i beina, noe jeg kjente godt de siste milene, da hadde jeg lite å bidra med. Uansett, en god gjennomkjøring og ganske sikker på at jeg kommer til å delta igjen.

I juni begynte triatlonsesongen min for fullt, med både Halv/Fet og Østfold tri. Det ble 2 greie gjennomføringer, Halv/Fet for første gang, en morsom konkurranse jeg definitivt vil delta på igjen. Østfold Tri var min triatlon-debut i 2013, fremdeles en flott konkurranse som det var gøy å vende tilbake til. Fikk litt rufsete forhold med mye vind/bølger under begge konkurransene, men det ble 2 fine opplevelser hvor været ble bedre og bedre underveis.

I juli deltok jeg for aller første gang på Trollveggen Triatlon, en konkurranse jeg har hatt lyst til å prøve i flere år. Her var vi heldige med klart og fint vær, noe som gjorde det til en stor naturopplevelse, utsikten på toppen av Trollveggen var alene verdt slitet! Da kommer en middels prestasjon ganske i skyggen av naturen, selv om det skal sies at svømming gikk bra og sykling gikk helt etter planen. Vet virkelig ikke hva som skjedde på løpingen, men beina var helt gele og jeg måtte virkelig jobbe med å holde meg oppreist. Uansett veldig glad for å endelig ha fått oppleve denne.

I august avsluttet jeg sesongen med thorXtri, som ble nok en stor naturopplevelse. Samtidig, kombinasjonen av en lang og kald svømming (grunnet mye motstrøm), en sykling preget av mye vind og regn, samt store mageproblemer under løping gjorde at dette ble en av de tøffeste dagene jeg har hatt. Er glad for at jeg likevel klarte å gjennomføre, når det så mørkt ut allerede på starten av syklinga når ene pedalklossen knakk. Selv om den knakk, så lot jeg det ikke knekke min motivasjon 🙂 Kjente i etterkant at det var greit å avslutte sesongen her og ikke etter Oslotrippelen, som jeg opprinnelig planla.

Når det gjelder egen utvikling, føler jeg at jeg har tatt steg på svømmingen. Jeg har stort sett plassert meg på øvre halvdel av resultatlisten etter svømming, og det er et godt steg videre fra der jeg har vært de siste årene. Til tross for at jeg fikk et lengre avbrekk i vinter har jeg klart å bygge videre på svømmingen utover sesongen, selv om det har vært krevende. Nå jobber jeg godt med svømmingen 2-3 ganger i uken sammen med treningsgruppa i Skjetten Triathlon, og jeg håper å ta enda noen steg mot den kommende sesongen.

På sykkel har jeg fått gode treningsprogrammer og råd fra Martin Bonnevie-Svendsen, tidligere klassekamerat og hjernen bak https://www.wattkoden.no. Jeg har fulgt treningsprogrammene til Wattkoden de siste 2 årene og har hatt god progresjon på syklingen. I tillegg har jeg fått mye gode tips og råd når jeg har spurt om det, noe som har hjulpet meg med å legge opp treningen mot konkurransene mine. Han er utdannet fysioterapeut, nå legestudent, og baserer programmene sine på forskning for å finne ut hva som gir best effekt i forhold til antall treningstimer man har til disp. I tillegg skriver han gode innlegg der han “forenkler” forskningsartikler til oss i et leser-vennlig format 🙂 Jeg er usikker på om melkesyreterskelen min er høyere enn ifjor på sykkel, da jeg har hatt lange avbrekk, men en klar forskjell jeg merker fra ifjor er at utholdenheten min på sykkel er bedre enn før på de lengre konkurransene. Håper å kunne bygge videre på dette med en, forhåpentligvis, mer knirkefri oppladning mot neste sesong.

Løping har gått sånn middels iår, mye grunnet medisinene jeg tar, som fungerer som “håndbrekk” på pulsen og gjør at jeg ikke klarer å yte max. Dette har også vært merkbart på svøm og sykkel, men ikke i like stor grad, da pulsen er høyere på løp. Likevel har jeg klart meg greit på løpingen i konkurransene mine iår, er bare ikke like rask som før. Men det er bedring i vente, etterhvert skal flere av disse medisinene bort, og i tillegg skal jeg gjøre noen grep på løpingen min. Jeg har stort sett trent rolig langkjøring de siste 2 årene, nå er det på tide å få inn mer intervalltrening på løp. Jeg trenger å få opp farten, derfor prioriteres dette fremover.

Totalt sett er det ikke tvil om at sykdommen i januar har satt dype spor. Fysisk har det gått ganske greit, men mentalt har det vært mange opp- og nedturer, mye bekymringer og usikkerhet i perioder. Jeg har måttet prøve meg fram, bli kjent med kroppen på ny, med sykdommen i bakhodet har jeg vært ganske forsiktig iår med tanke på å ta sjanser. Det var et sjokk å komme fra den utrolige sesongen jeg hadde i 2016, hvor jeg både gjennomførte Ecotrail 80km, Swissman og Ironman København i god stil, til å få den smellen i januar. Jeg er ekstra nøye med å følge med på kroppens signaler, og jeg har ikke hatt noe ubehag siden januar og er trygg på at det var et “engangstilfelle” og at jeg bare var “uheldig”. Bekymringstankene kommer og går, selv om det er lenger mellom hver gang, så er de der. Derfor blir mental trening en desto viktigere prioritet fremover, selv om tankene er der så finnes det verktøy for å takle de på en bedre måte. Jeg tror dette vil gi meg større idrettsglede som igjen forsterker min hverdagsglede og gjør at jeg kan nyte opplevelsene i større grad, det er det som er det viktigste for meg når jeg setter meg mål.

Veien videre
 

Jeg har iallfall planer om å fortsette den strukturerte treningen og ta nye steg innen triatlon, men jeg må finne ut av hva jeg skal jobbe mot videre. Hvilke konkurransemål motiverer meg for 2018? Jeg tenker mye på dette om dagen, og har faktisk ikke kommet noen vei med tanke på hva jeg skal melde meg på. Men jeg jobber med saken, regner med å ha planen (relativt) ferdig spikret innen nyttår. Jeg kunne gjerne tenke meg en konkurranse eller 2 utenlands, også regner jeg det som ganske sikkert at jeg kjører minst en fulldistanse-triatlon. Uansett hva jeg finner på så er det aller viktigste å holde meg frisk, skadefri og at det jeg driver med gir meg glede, noe som er ekstra viktig for meg etter det året jeg har hatt. Håper på et 2018 med mindre dramatikk!

På tide med en liten oppdatering her, nå som vinteren har trukket seg tilbake og været har blitt ganske så brukbart. I takt med at været har blitt bedre har også energien min gått samme vei, jeg føler meg mer våken nå om dagen enn jeg gjorde for bare en måned siden. Så ting går sakte, men sikkert, i riktig retning.

Jeg har kunnet trent ganske jevnlig siden jeg startet igjen etter sykdommen. Utenom den siste halvannen uken riktignok, har seriøst ikke vært så forkjøla på flere år! Skikkelig dritt å være tett i nesa, hals som en kaktus, og særdeles dårlig form, fullstendig knockout… Men 3 dager siden tok tålmodigheten slutt, lunta meg ut på en rolig 6km løpetur, dagen etter økte jeg til 10, og igår ble det en svært rolig sykkeltur på 51km. Jeg hosta og harka endel på disse turene, men formen er absolutt i bedring fra dag til dag. Det var kjedelig å få dette avbrekket i en periode jeg hadde planer om å legge inn litt ekstra volum, men jeg skal ikke klage, jeg er nok 100% frisk innen et par dager, også gikk jeg gjennom hele fjoråret uten et eneste sykdoms/skadeavbrekk. Dessuten er dette småtterier sammenliknet med hva jeg var gjennom i januar. Har allerede innsett at iår handler om å komme tilbake i ok form fremfor å bygge på fjorårets gode form, så jeg har fjernet alt av ambisjoner vedrørende tid i årets konkurranser. Jeg skal trene godt fremover også tar jeg alt som det kommer.

Når det gjelder svømming har jeg fått vært med ganske jevnlig på Skjetten Svømming Triathlon sine fellestreninger et par ganger i uken den siste tiden, så jeg tror hvertfall ikke jeg er noe dårligere enn ifjor. Nå ble det akkurat nye 2 uker med avbrekk fra svømmingen grunnet sykdom, men jeg skal få svømt jevnlig fremover nå, også utendørs snart. Må vende meg til litt kaldt vann uansett, dessuten er det en god anledning til å få testet ut å svømme med neoprenvest, neoprenshorts, sokker og hansker, noe som må tilvennes frem til thorxtri og en iskald svøm i Lysefjorden.

Jeg har allerede fått gjennomført flere lengre sykkelturer iår, så er godt fornøyd med hvordan utesesongen har begynt. Har planer om å bruke ukene fremover til å få ekstra mange mil på sykkelen sånn at jeg er godt forberedt der. Skal bygge stein på stein fremover, og forhåpentligvis blir det mange mil og ingen flere avbrekk, målet er å løfte syklingen flere hakk utover sesongen og inn mot neste sesong, har allerede noen skumle planer for 2018 😉

Løping har jeg ikke fått gjort fullt så mye av som jeg hadde håpet, men likevel fått sanket et ok antall km så langt iår. Planen er å få opp volumet og intensiteten fremover, så har endel å jobbe med. Det nærmer seg årets første løp, som for meg blir Ecotrail Oslo 30km den 20. mai. Egentlig var planen BDO-Mila Lillestrøm 10 dager før, men den utgår grunnet jobbreise til København. Jeg kommer til å bruke Ecotrail for å få en skikkelig gjennomkjøring av kroppen sånn at jeg får følt på hvordan det er å konkurrere over flere timer med høy puls igjen, så jeg tar det som en “hard langtur”. Jeg gleder meg iallfall til å komme igang med sesongen, ganske sent til meg å være men får håpe det blir godt. Selv om jeg har løpt gjennom tilsvarende løype i både 45km og 80km de foreågende 2 årene så blir det faktisk endel nytt iår, da traseen nå legges innom Bygdøy og vi får en ny målgang ved Salt på Langkaia. Satser på nok en fin opplevelse i et av Norges hyggeligste løp 🙂

Nå er det bare å håpe at jeg er ferdig med disse “avbrekkene” for en god stund, for nå vil jeg ut og nyte det fine være som har kommet, både på asfalt og i terrenget 🙂

Starten på året har vært dramatisk for meg, men det er likefullt deilig å kjenne at det meste har gått riktig vei siden. Tenkte bare å skrive en kort oppdatering på hvordan status er for meg idag.

For det første, jeg har kommet meg tilbake i jobb. Rikgitnok ikke i 100%, jeg er fortsatt ikke helt klar for det enda, men jeg er igang på 4. uka nå. Det har gått greit, riktignok ganske sliten når jeg kommer hjem, men det kommer seg nok. Har ofte sovet middag etter jobb, og det har hjulpet veldig og gitt meg mer energi utover kvelden. Jeg skal bruke litt tid på å trappe opp, men etterhvert vil jeg være tilbake i full jobb igjen.

De 5 siste mandagene har jeg vært med på noe som heter Hjerteskolen. Dette er et tilbud til alle som har vært gjennom hjerteinfarkt/angina, og arrangeres av Ahus. Det er lagt opp til 6 dager hvor dagene er fordelt på en morgenøkt med teori, treningsøkt, lunsj og ettermiddagsøkt med teori. Det er nytt tema for hver økt, og dekker innom relevante temaer for oss som har vært igjennom hjerteinfarkt/angina. Temaer jeg blant annet har vært gjennom hittil er trening, kosthold, veien videre, sykdomslære, medisiner, og mye mer. Det er åpent for å diskutere underveis, og det er et svært godt tilbud til oss som har vært gjennom dette, og det er flott at vi får tilbudet ved Ahus, dette tilbudet finnes ikke lenger i Oslo Kommune. Det er en god måte å lære om hva som har skjedd, hva man kan gjøre fremover, hvordan man skal gjøre grepene som reduserer sannsynligheten for at dette skal gjenta seg, osv. I tillegg er det et godt forum å bli kjent med andre som har vært i samme situasjon, og høre hvordan de har opplevd det, historiene og bakgrunnene til hver og en er unik her! Jeg har igjen 1 dag på Hjerteskolen, og må bare si jeg er veldig glad for at jeg valgte å takke ja til dette tilbudet! Jeg vil nok skrive mer utfyllende om hvordan jeg opplevde dette i et fremtidig innlegg, etter jeg er ferdig.

Som jeg skrev tidligere, så er jeg igang med trening igjen. Her har jeg ikke noe nytt å melde siden forrige innlegg, bygger fortsatt på steg for steg etter å ha blitt satt litt tilbake. Men dette er ikke noe jeg stresser over, det skulle jo bare mangle når jeg ble alvorlig syk, måtte ta det helt med ro i en måned og må tilvennes å gå på medisiner, så kroppen har hatt litt av hvert å jobbe med. Men ting går den rette veien, jeg knepper opp motstanden litt og litt for hver økt og følger med på hvordan kroppen responderer på det. Eneste minuset med trening nå er at medisinene gjør at jeg trenger lang oppvarming, dette er litt kjedelig men jeg må bare ta hensyn til det det neste året. Det er ikke verre enn det. Målet har hele tiden vært å komme tilbake i jevnlig trening så fort det var forsvarlig, og jeg kan allerede si at jeg har lyktes godt med det målet. Tror forøvrig jeg kan takke denne jevnlige treningen, som jeg har opprettholdt i flere år nå, for at jeg har kommet meg såpass raskt igjen etter sykdommen, med svært få ettervirkninger.

Utover dette så kjenner jeg at energinivået blir stadig bedre. Jeg har riktignok et stort søvnbehov, og jeg sover ofte litt etter jobb, men jeg merker bedring fra uke til uke. Kostholdet er også lagt om, ikke at jeg var noen stor synder på akkurat dette. Tviler på at det var dette som var den klareste utløsende faktoren for at jeg ble syk, men jeg innså at jeg helt klart hadde “en del å gå på”. Nå har jeg nemlig begynt å lese på pakningen i butikken før jeg handler, kjøper enda mer rene produkter enn før (reduserer blandingsprodukter), også er jeg ekstra opptatt av å klare “5 om dagen” med frukt og grønt. Utskeielser har jeg lenge prøvd å holde til et par ganger i uka, men nå kommer jeg til å være litt strengere mot megselv, og tenke meg om et par ganger før jeg handler i butikken. Egentlig bare gode vaner å skaffe seg,

Vanlig hverdag begynner jeg smått å komme tilbake til nå, og det er deilig å kjenne på. Men jeg merker godt at det er krevende å prøve å komme tilbake i vanlige rutiner, jeg blir fortere sliten og trenger mer hvile enn før. Heldigvis går det stadig bedre, jeg har merkbart bedre energi på slutten av dagen nå enn for bare 2 uker siden, så pila peker riktig vei! Så det er bare å stå på videre 🙂

Nå kan jeg med glede meddele at jeg kom igang med trening igjen for 2,5 uke siden, og det har sålangt føltes veldig bra! Planen har vært å gjøre litt hver dag, og det har funket, for jeg har trent nesten hver dag siden jeg fikk grønt lys til å begynne å trene igjen. Jeg bygger meg opp gradvis, så lange og harde økter utgår inntil videre, skal skynde meg langsomt tilbake. Men det føles som jeg er på rett vei, og inntrykket så langt er at jeg ikke er så altfor langt bak der jeg var før infarktet. Første uken brukte jeg bare for å komme igang, trente litt hver dag og tok det ganske pent. Men jeg fikk både løpt, svømt, syklet, og trent litt mobilitet/styrke, så det var godt å kunne bruke kroppen litt igjen. Den andre uka prøvde jeg meg på 2 intervalløkter i sone 3 i tillegg, noe som gikk veldig greit. Medisinene mine gjør at det tar lang tid før jeg kommer opp i puls, så god oppvarming blir desto viktigere for meg å prioritere foran hver eneste økt. Intervallene føltes kontrollerte og gikk greit for seg, så jeg har et håp om å være i nærheten av fjorårets form til årets sesong, til tross for det som har skjedd. Denne uken kommer jeg til å følge samme oppskrift som uka før, med et par økter i sone 3, ellers rolig, før jeg kanskje kjører en litt tøffere økt neste uke. Har også planer om å sesongdebutere på langrennski til helga, så det ser jeg også frem til. Jeg ser kun fremover, og gleder meg over å være igang igjen med mine vanlige gjøremål, til tross for at året virkelig ikke startet som ventet. Jeg satser også på å få med meg de fleste konkurransene jeg hadde planer om, men ambisjonene vil jeg naturligvis justere ned. Oppdatering om konkurranser vil komme nærmere våren.

Ellers har jeg fått ny sykkel i hus, noe som er ordentlig stas! Jeg har denne gangen valgt å gå for noe som blir helt nytt, iallfall for meg, med en splitter ny Merida Scultura disc 7000-E! Scultura er standardmodellen blant Merida sine landeveissykler, og vært det i mange år, en god allround sykkel som er like bra til lange søndagsturer som den er til klatring i fjell. Grunnen til at dette blir nytt for meg er todelt: den kommer med elektriske Ultegra Di2 gir, noe jeg aldri har hatt før, samt at den kommer med skivebremser. Sistnevnte blir en god trygghet for egen del, da skivebremser er mye kraftigere enn felgbremser, spesielt når det er vått og sleipt. Jeg gleder meg til å få testet den på bar asfalt når våren kommer, dette blir hovedsakelig sykkelen jeg bruker til langturer i år, da de fleste triathlonkonkurransene mine er flate og jeg vil dra større fordel av å bruke aerosykkelen min, Merida Reacto, i den type terreng. Men på Trollveggen Triathlon vil jeg definitivt bruke Scultura’n, der går det stort sett bare oppover så da er lavere vekt en fordel. I tillegg til at det er stas med noe nytt, så må jeg virkelig si at fargekomboen svart med røde detaljer var “frekt”, nå kan våren bare komme 🙂

Gleder meg til våren 🙂

2017 startet ikke akkurat som “planlagt”, for å si det forsiktig. Flytting til ny bosted hadde gått veldig bra helgen før, og vi hadde gjort oss ferdig med å vaske ut av den gamle leiligheten et par dager før. Jeg skal prøve meg på en spinningøkt en onsdag kveld etter jobb, noe jeg vanligvis pleier å gjøre. Kommer igang med økta, pulsen er høyere enn vanlig og jeg sliter litt med pusten, så gir meg litt før og roer ned, regner med det er en “dårlig dag” bare. Etter dusj og mat får jeg en trykkende følelse i brystet, og armene føles tunge. Vi ringer legevakten, de ber oss komme og få det undersøkt. Etter en god stund med venting, og den “trykkende” følelsen i brystet kommer og går litt, så er det inn til legen for undersøkelse. Etter å ha tatt EKG så bærer det i ambulanse til Rikshospitalet, det ble påvist hjerteinfarkt. Når jeg kommer frem blir jeg tatt med til utblokking (PCI), hvor de står klare for å ta meg imot. Det er en blodpropp som nesten dekker til en av arteriene på venstre siden av hjertet. Prosedyren med PCI går via pulsåren i håndleddet og tok ca 45min, og jeg føler meg rolig da de stadig forteller meg at det meste ser bra ut, og der det har tettet seg til har de raskt klart å få åpnet opp. De måtte bruke litt tid for å få det helt optimalt, samt få stentet opp sånn at arterien ville forbli åpen. Selv om det var en ganske sjokkerende beskjed å få, i en alder av 32 år, så opplevde jeg selve inngrepet som udramatisk, jeg fikk god hjelp av veldig dyktige helsepersonell både i ambulansen, på Riksen, og på Ahus der jeg ble flyttet etter ca et døgn, og forble i 4 dager til overvåking. Jeg er utrolig takknemlig for denne raske og svært gode hjelpen, noe som gjør at skaden jeg har fått på hjertet er begrenset, og vil gjøre at jeg med tiden vil være tilbake på 100% av det jeg var før igjen.

Nå, en måned etter sjokket, har jeg benyttet tiden godt til å slappe av, og gå hyppige turer, akkurat som jeg har fått beskjed om å gjøre. Nå handler alt om å skynde seg langsomt for å komme tilbake igjen, og jeg har overhodet ingen hastverk. Jeg ser fremover mot det som kommer, skal blant annet delta på Hjerteskolen hver mandag i en 6-ukers periode, ser frem til det som blir en lærerik og viktig del av rehabiliteringen min. Jeg kom igang med trening igjen for en uke siden, og må si at denne uken har gått bra. Selvsagt litt tungt å være igang igjen, som forventet, men jeg er ihvertfall tilbake. Nå kan jeg gradvis øke både mengde og intensitet fremover. Hvordan det blir med konkurranser iår vet jeg ikke enda, det må jeg ta etterhvert som det kommer med legen, men muligheten er tilstede, det kommer an på hvor godt jeg får bygd meg opp fremover. Jeg skal iallfall gjøre det jeg kan, også får vi se hva som skjer etter det. Det er ingen krise om jeg må droppe alle konkurranser iår, men jeg finner mye motivasjon i å jobbe mot å komme meg til målstreken, og det skal jeg utnytte for alt det er verdt! For jeg skal nemlig tilbake!

Etter en litt forlenget sesongpause, har jeg smått vært igang igjen i et par uker nå. Sesongpausen har riktignok ikke betydd treningsfri, men det betyr at jeg ikke har noe struktur og trener kun om jeg har hatt lyst og overskudd. Det har vært godt å koble helt av med god samvittighet, er ikke tvil om at 2016 har vært en bra sesong!

Kort oppsummert, det har vært en opplevelsesrik, lærerik og morsom sesong, med mange nye og hyggelige bekjentskaper. Jeg sitter egentlig igjen med positive opplevelser av alle løpene jeg har vært med på iår, alt i alt, og må si at det har gått over forventning. I tillegg har jeg holdt meg frisk og mer eller mindre skadefri gjennom hele sesongen, også en indikasjon på at jeg har gjort mye riktig. Alt dette tar jeg med meg og bygger på videre, for selv om jeg ikke først og fremst kjører for konkrete resultater, så er det likevel gøy å se hvor mye jeg kan utvikle meg fremover. Likefullt er dette for meg bare en hobby, så jeg må nyte den tiden jeg har til rådighet for å dyrke “triatlon-hobbyen” min. Kommer til å fortsette med dette så lenge jeg synes det er gøy, og akkurat nå koser jeg meg med idretten.

Sesongen min startet med Fredrikstadløpet halvmaraton i starten av april, og klarte målet mitt om å løpe under halvannen time. Videre ble det en god treningsperiode med mye mengde før jeg i midten av mai satte ny pers med 23 sekunder på BDO-Mila Lillestrøm, på en helt rævva dag hvor verken kroppen eller hodet var på lag. Halvannen uke etterpå debuterte jeg som ultraløper på Ecotrail Oslo 80km, noe som ble en stor opplevelse! Det var en fantastisk dag i en flott løype, og hele dagen ble en stor opptur. Videre deltok jeg på årets største mål, Swissman Xtreme Triathlon, og til tross for mye regn og ymse vær var det helt rått å oppleve de sveitsiske alper på den måten! Det er kanskje det tøffeste løpet jeg noensinne har deltatt på, men naturen var utrolig og det var en dag jeg aldri vil glemme. Etter dette tok jeg ferie og slet med å få opp “tenningen” før Ironman København, men jeg fant motivasjonen i tide og fikk en fin tur og konkurranse i København. Debuten i “Ironman-sirkuset” gikk bra fra start til slutt, og jeg fullførte på litt over 10 timer, noe som var langt over forventning (hadde knapt turd å håpe på 10:30 med optimale forhold). Det var en kul dag med masse publikum i gatene, noe som gjorde at det var lettere å glemme smertene underveis.

Veien videre

Jeg kom litt senere igang med forberedelsene til neste sesong enn planlagt, og kjenner jeg må bruke god tid før jeg er tilbake i vanlig rutine. Det har skjedd så mye i det siste som har kostet tid og krefter. I tillegg til det vanlige så har jeg både kjøpt og solgt leilighet den siste tiden, og nå blir det flytting like over nyttår. Heldigvis flytter jeg ikke langt, blir fremdeles boende i Lillestrøm. Det skal bli godt med ekstra plass, men en flytteprosess er krevende, så er veldig glad for å være ferdig med kjøp og salg i det minste. Men jeg har hvertfall kommet igang med jevnlig trening igjen, og regner med å være i brukbar slag før helgens Hytteplanmila. Har ingen spesielle ambisjoner her, meldte meg på løpet tidlig for å ha en ekstra god grunn til å komme skikkelig igang med oppkjøringen til 2017. Ny PB blir det nok ikke, men strategien er å starte bak fartsholderen for 40minutter og se an derfra. Føler jeg meg bra så stikker jeg av etterhvert, og føler jeg meg rævva så får jeg bare henge på etter beste evne. En ting vet jeg iallfall: syrefest blir det!

Samtidig tenker jeg gjennom hva jeg vil gjøre neste år. Hva er jeg motivert for? Skal jeg satse mot sub10 timer på Ironman? Jeg var jo ganske nær allerede i år. Skal jeg gå for ny PB på maraton? 10km? Det er viktig for meg med et par spennende hovedmål som jeg kan jobbe mot, og i tillegg finner jeg noen kortere konkurranser jeg kan supplere med. Valgmulighetene her er uendelige, så klarer alltids å finne noe nytt og spennende. Som jeg har sagt tidligere, jeg motiveres langt mer av å prøve nye konkurranser enn å vende tilbake til de samme gamle, år etter år.

Når det gjelder hovedmål, kommer jeg til å trekke lodd i Norseman og Celtman lotteriene. Klart jeg har lyst til å teste de to andre “AllXtri-Trilogy” løpene en gang, når jeg fikk en så god opplevelse under Swissman. Men jeg kan ikke ta for gitt at jeg får plass på disse, det er mange om beinet og jeg tror sannsynligheten for å få plass på årets Celtman var 15% og Norseman under 10%, så får ta det som en bonus om jeg får sjansen. Sub10 på Ironman går jeg nok ikke for neste år, jeg motiveres mer av naturen jeg får oppleve under de såkalte “extreme triathlons”, noe som også er grunnen til at jeg allerede har meldt meg på ThorXtri. Det er en ny fulldistanse som går fra Lysebotn, via Jæren og til målgang på “Sverd i Fjell” ved Hafrsfjord, like utenfor Stavanger. Blir spennnede å endelig få oppleve den fantastiske naturen der, aldri vært der før så skal i samme slengen få med meg både Prekestolen og Kjerag. ThorXtri’s 2.utgave går av stabelen 19.august, og jeg gleder meg allerede! Det blir nok en kald svømmetur i Lysefjorden, hvor det også må forventes litt motstrøm. Sykkeletappen starter med den tøffeste klatringen i de første 10-15km, deretter er det ganske kupert med totalt 3000 høydemeter som skal forseres. Store deler av løpingen foregår langs kysten på Jæren, med ganske variert natur, men er relativt flat etter hva jeg har lest.

Utover ThorXtri er jeg påmeldt Ecotrail Oslo igjen, men kutter distansen ned til 30km. Noe mer enn dette kommer jeg nok ikke til å melde meg på før nærmere jul, så har enda tid til å tenke meg godt om. Jeg har noen tanker om hva jeg skal gjøre, men de tankene skal få lov til å jobbe litt nå, samt at jeg må se an loddtrekningene. Ambisjonen er at 2017-planen skal være klar like over nyåret. En ting er sikkert: gode utfordringer i 2017 vil det uansett bli 🙂

Etter Swissman, sommerferie og diverse annet er jeg nå tilbake igjen med 2.uka på jobb. Det var utrolig deilig med sommerferie, som ble tilbragt med 2 uker i Sør Afrika (safari i Krugerparken + Cape Town) og 1 uke på hytta ved Hvaler. Det gjorde seg virkelig, kost meg, hatt fantastiske opplevelser, og slappet mye av og spist god mat, så var ingenting å utsette på denne ferien egentlig. Treningen har riktignok vært litt så som så, etter Swissman fikk jeg en skikkelig utladning, både fysisk og mentalt, da det var årets viktigste mål og ble en lang og krevende konkurranse(men desto større opplevelse!). Kroppen og hodet har vært slitne, så jeg har hatt behov for å samle overskudd, og først nå de siste dagene har jeg begynt å kjenne på at jeg faktisk gleder meg til sesongens siste lange konkurranse, Ironman København. Selv om det ble lite trening i ferien, så har jeg fått lagt ned flere gode økter de siste 2,5 ukene og satser på at det og grunnlaget jeg har opparbeidet meg iår skal gjøre at jeg er i ok slag til konkurransen i Køben om 11 dager. Gjennomføre på en god måte skal jeg klare uansett, så får tiden bli som den blir, ambisjonene mine er kun å “ha det moro”, tidsmål har jeg lagt fra meg helt. Har aldri kjørt en flat ironmandistanse før, og heller ikke deltatt på et MDOT arrangement før, så det blir jo en opplevelse i seg selv. Men kort status om hvordan jeg ligger an idag:

Svøm: har aldri svømt 3800m på en gang før, så det blir interessant å se hvor fort jeg klarer dette. Har svømt jevnlig i det siste, 2500m+ pr økt, og føler teknikken sitter sånn tålelig greit. Skal nok komme gjennom på en grei måte hvis jeg i tillegg får til noen open water økter den neste tiden. Bølger og strømninger kommer ikke til å være noe stort problem, selv om vi svømmer i havet så ligger svømmetraseen ved Amager veldig skjermet. Med rullende start så blir det neppe fullt så kaotisk som det har vært tidligere ved svømmestart.

Sykkel: hatt en del sykkeløkter i det siste, og beina føles egentlig ganske bra. Har vært ganske oppløftende økter for det meste, så det eneste jeg er litt betenkt på er hvor lenge jeg klarer å holde meg i aeroposisjon, korsryggen har blitt veldig vond på de siste langturene mine. Gjør ekstra øvelser innen tøying/trening av kjernemuskulatur for å prøve å bedre dette, men må nok regne med at det blir litt av og på med aeroposisjon underveis. Men jeg får bytte litt posisjoner allerede fra start så går det forhåpentligvis greit. Beina er det heldigvis ikke så mye å si på, men stor fordel å kunne holde en lavest posisjon så mye som mulig, sånn at jeg ikke tar så mye vind underveis, Danmark er ikke akkurat kjent for å være vindstille!

Løp: her har jeg også god kontroll. Hatt noen fine raske langturer i det siste som har føltes ganske bra. Regner med å kunne dra nytte av alle langturene jeg har hatt i år, samt erfaringene fra bl.a. Ecotrail 80km, så jeg er ikke så altfor bekymret for denne delen, må bare unngå å åpne for hardt samt være beredt på at det garantert blir vondt 😉 Også får jeg bruke alle heiaropene som god motivasjon, det var visst så mye som 200 000 mennesker ute i gatene i København ifjor!

Ironman København får gå som det går, jeg har overhodet ingen ambisjoner om å komme meg til Hawaii på annet enn ferie, og det blir uansett gøy å ha endelig opplevd Ironman-sirkuset. Tar i samme forbindelse 5 dagers langhelg i Køben, så da blir det mest storbyferie med innlagt konkurranse på søndagen. Skal bruke denne uken og neste på å holde igang svømmingen, samt vekke beina med korte intervalldrag på sykkel og løp, så regner jeg med at jeg skal være brukbart forberedt til neste helgs utskeielser. Etter det kommer jeg til å ta en lengre pause fra strukturert trening for å lade batterier og hente ny, frisk mot før jeg starter med å bygge grunnlag til 2017 sesongen. Planen er en sesongpause fra etter Ironman København og ut september, hvor jeg kun trener når jeg føler for det. Tror både kroppen og hodet har godt av det, og det er noe jeg vet mange andre også gjør, proffer som amatører. Det er en fin måte å nullstille seg og lade batteriene. I oktober kommer jeg til å begynne så smått å strukturere treningen igjen, og da vil jeg i første omgang prioritere intervaller på løp sånn at jeg får igang kroppen igjen før Hytteplanmila 22.oktober, som blir årets siste konkurranse. Jeg kommer til å bruke Hytteplanmila som en motivasjon til å komme skikkelig igang med treningen mot 2017 sesongen, så det blir neppe ny personlig rekord, men jeg satser på å få en fin opplevelse, det er et løp jeg har hørt mye bra om. Så blir det hyggelig å reise tilbake til Hole, der Silje bodde det første året vi var sammen, så det ser vi frem til. Jeg har gjort meg endel tanker om neste sesong også, men pr nå så har jeg kun meldt meg på Ecotrail Oslo nok en gang, men denne gangen nøyer jeg meg med 30km. Mer om neste sesong i et annet innlegg, nå er det bare å å forberede seg på best mulig måte til årets tredje og siste lange konkurranse, og håpe jeg får en minst like god opplevelse som jeg fikk på både Ecotrail 80km og Swissman 🙂

Da var siste dag på jobb unnagjort for denne gang, så nå går resten av kvelden til å pakke ferdig og få gjort unna siste forberedelser før avreise til Sveits og Swissman imorgen formiddag. Selv om jeg begynte å pakke og finne frem saker allerede i helga så har jeg likevel på følelsen av at jeg har glemt noe helt elementært før jeg skal på tur, men får håpe det forblir med følelsen. Er en første gang for alt, og dette blir første gang jeg skal konkurrere i triatlon utenlands, så er ganske mye utstyr å huske på sammenliknet med å delta på et maraton 😉 I tillegg må jeg ta høyde for bekledning til all slags vær, selv om det er spådd 25 grader og sol ved start kan man risikere å møte på betraktelig lavere temperaturer, regn og snø(!) når man kommer opp i fjellene! Men jeg begynte tidlig å planlegge pakkliste så jeg bør være godt skodd for det meste nå, bare krysser fingrene for at man er heldig med været.

Jeg har lagt ned en del tid på å være best mulig forberedt for dette målet, som jeg anser som en “en-gang-i-livet” opplevelse. Jeg vet på en måte hva jeg går til da jeg har deltatt på flere lange konkurranser tidligere, men det har vært viktig for meg å gjøre treningsjobben skikkelig sånn at jeg kan få en best mulig opplevelse, jeg ønsker jo å nyte eventyret og ikke tilbringe mesteparten av dagen i “koma-modus” bare fordi jeg er altfor sliten. Jobben er gjort, beina og kroppen føles nå veldig bra ut før start, er frisk, opplagt og skadefri. Det blir godt å få unna reisen imorra, som blir fly til Zurich og videre med leiebil til Ascona. Det er spådd nydelig temperatur på 25-30 grader så det skal bli godt å slappe av ved Maggiore innsjøen, også blir det nok en liten tur til Italia og Comosjøen på torsdag som ekstra avkobling. Skal nok få testet vanntemperaturen samt få syklet meg en tur for å holde kroppen igang i dagene før konkurransen.

Hvordan jeg legger opp løpet mitt? Er ingen spesielt rask svømmer, samt første gang jeg svømmer 3,8km open water, så svømmingen får jeg ta som en oppvarming. Det blir hvertfall ikke noe stress, god plass i vannet med 250 deltakere og behagelig temp på rundt 18-20 grader i Lake Maggiore, så er bare å komme gjennom det i eget tempo. Sykkel har jeg lagt ned klart mest tid på, både på rulla i vinter og utendørs de siste månedene. Har riktignok ikke fått trent så mye på lange stigninger, men har såpass mange timer på sykkelen iår at jeg skal være godt skodd. Løpingen blir alltid tøff siden den kommer til slutt, men har fått løpt mye mer enn tidligere år, samt fått verdifull erfaring fra 80km debuten min sist måned, så føler meg sterkere enn ifjor. Er forholdsvis jevn på både sykkel og løp så det er helt fint å få unna svakeste gren først 😉 Også må jeg ikke glemme den 4.grenen, som er å få i seg nok næring underveis. Heldigvis har jeg 3 supre supportere som passer på meg underveis, en slik konkurranse er absolutt ikke noe “one man show”. Så blir tiden som den blir, jeg har uansett kun fokus på å “gjøre jobben” så kommer resten deretter. Dette løpet handler uansett ikke om å konkurrere mot hverandre, men med hverandre, noe arrangør legger stor fokus på, det skal være en opplevelse for alle sammen og det håper jeg det blir! Kl 04 på lørdag går jeg ombord ferga som tar oss til svømmestart på Brissago Island og startskuddet går kl 05.

Nå skal jeg kun bruke de siste dagene til å glede meg til Swissman 🙂